Orienteringsmøte

4. mai (ganske lenge siden nå) var jeg på orienteringsmøte med Aspect. Det varte lenge, men var mye nyttig informasjon! Jeg kan sammenfatte det som ble sagt i noen punkter:

• Avreisedatoen er 26. august fra Gardermoen. Helg i London med de andre utvekslingsstudentene før vi drar til vertsfamiliene våre.
• Utvekslingsstudenter i England kan få besøk fra 1. November (andre land: 1. Februar). Besøk må avtales skriftlig i god tid før.
• Vi kan reise hjem til jul om vi vil (gjelder England), men det anbefales ikke. 
• Det er anbefalt at foreldre har kontakt med studenten 1-2 ganger i måneden i begynnelsen, og etter hvert begynne å snakke hver 14. dag.
• Vi kan ha med 20 kg bagasje + 8 kg håndbagasje
• Det er lurt å spørre vertsfamilien hva som forventes av oss, så ikke det blir noen misforståelser. Som utvekslingsstudent skal man også være åpen, ærlig, dele sin kultur, gi av seg selv, respektere vertsfamiliens måte å leve på og følge deres regler, vise takknemlighet og ikke ta ting som en selvfølge.
• Det kan være lurt å kjøpe telefon og ringekort i England (billigere).
• Lommepenger skal dekke klær, toalettsaker, tlf. regning, fritidsaktiviteter, ev. bøker, osv...
• DnB NOR tilbyr kortet Intro Visa for ungdom under 18 år. Kortet fungerer som et vanlig Visa-kort på online terminaler, og det betyr at du kan ta ut penger, betale i butikker og resturanter over hele verden. 

Radioaktivitet

Læreplanen sier at du etter VG1 skal kunne:

• gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling og forklare fenomenene (dekkes også gjennom forsøk).
• beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og forklare hvordan de utnyttes til teknisk og medisinsk bruk.

Begreper

Radioaktivitet: utsendelse av stråler fra atomkjerner.

Halveringstid: tiden som går før halvparten av atomkjernene i det radioaktive stoffet er omdannet til andre atomkjerner.

Bakgrunnsstråling: konstant, ioniserende stråling fra verdensrommet, luften, fjellgrunnen e.l. Radongass gir de største stråledosene i Norge.

Teknisk bruk av ioniserende stråling

Stråling fra radioaktive kilder kan fortelle når det er passe fullt når brus blir tappet på flasker eller når tannpastablir fylt på tuber. Mange virksomheter bruker også stråling til å måle tykkelsen på tekstiler, plastfolier eller papir. Ioniserende stråling kan også sterilisere, og brukes derfor til å sterilisere bl.a. medisinsk engangsutstyr, krydder, og emballasje.

Medisinsk bruk av ioniserende stråling

Helsevesenet bruker ioniserende stråling for å undersøke om en person har spesielle sykdommer og til diagnotisering. De ulike metodene er:

• CT-undersøkelse: det tas lagvise bilder ved hjelp av røntgenstråling. Røntgenrøret og detektoren kan rotere rundt pasienten, og ta bilder fra mange forskjellige vinkler. Ved å sprøyte inn et kontrastmiddel i kroppen (som tar opp strålingen) kan CT-maskinen vise detaljer som blodårer.
• Scintigrafi: det sprøytes et radioaktivt stoff som sender ut gammastråling inn kroppen eller direkte inn i det organet som skal undersøkes. Strålingen registreres av et gammakamera.
• PET: gir nøyaktive bilder helt ned på cellenivå. Også ved denne metoden brukes det en radioaktiv isotop. PET-maskinen registerer fotonpar med et gammakamera.
• MR: bruker et kraftig magnetfelt som påvirker hydrogenatomene i kroppen. Deretter sendes det inn radiobølger i det området som skal undersøkes. I motsetning til de andre diagnosemetodene brukes det ikke ioniserende stråling ved MR-undersøkelser.

Stoffet er hentet fra Naturfag 5, utgitt av Aschehoug i 2005.

Stråling

Læreplanen sier at du etter VG1 skal kunne:

• forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet.
• beskrive hvordan nordlys oppstår, og hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet.
• forklare hva drivhuseffekt er, og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren.
• gjøre rede for mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten.
• forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola.
• drøfte spørsmål knyttet til (...) og soling.

Tolking av stråling fra verdensrommet

Ved å se på fargen til en stjerne, kan vi finne ut hvilken temperatur stjernen har. Dersom vi vil vite hvilke kjemiske stoffer stjernene består av, kan vi se på spektrallinjene til stjernene. 

Nordlys

Sola sender hele tiden ut elektrisk ladde partikler, kalt solvind. De ladde partiklene fra solvinden kolliderer med molekyler i jordatmosfæren. Dette gjør at elektronene i molekylene blir eksitert ("hopper" ut og inn igjen), og sender ut et foton (en lyskvant). Fotonene blir ledet ned mot den magnetiske polen, og vi får se nordlys. Hvilken farge nordlyset har avhenger av hvilke gasser partiklene fra sola kolliderer med. Kolliderer de med oksygen vil vi se grønt lys, mens blått og rødt kommer fra nitrogen.

Norge er gunstig plassert i forhold til både forskning på både dagnordlys (Svalbard) og nattnordlys (Nordland).

Avdekkingen av nordlysets gåter er en paradegrein i norsk forskning. Det første store steget ble tatt av Christopher Hansteen, som arbeidet med å kartlegge jordas magnetfelt. Han kombinerte kunnskapen med observasjoner av nordlys, som opptrer i buer. Hansteen konkluderte med at nordlysbuene måtte være en del av en lysende ring, nordlysovalen, og hevdet at denne nordlysovalen hadde sentrum over den magnetiske polen, ikke den geografiske.

Kristian Birkeland var vitenskapsmann og en sentral mann på mange områder i norsk historie. Når det gjaldt nordlysforskning hadde han en hypotese som sa at nordlys oppstår når ladde partikler fra sola kommer inn i jordas magnetfelt. For å teste hypotesen sin lagde han en terella (en liten jord). Birkeland klarte med denne terellaen å gjenskape nordlysovalen i miniatyr. 

Carl Størmer gjorde de første vellykkede høydemålingene av nordlyset, som viste at nordlyset ikke har noe med skydannelse å gjøre.

Drivhuseffekten - grunnlaget for liv

Menneskelig aktivitet har ført til at mengden av drivhusgasser i atmosfæren har økt. Arktiske områder er spesielt sårbare for slike forandringer. Konsekvenser av økt drivhuseffekt kan være temperaturforandring, issmelting, havnivået stiger, arter dør ut (eks. isbjørn), permafrosten tiner... Energibalanse har vi når jorda mottar like mye energi (fra sola) som den selv sender ut (varmestråling). Blir energibalansen forskjøvet vil temperaturen endre seg slik at balansen gjenopprettes.

Internasjonale tiltak som er satt i verk for å redusere økningen i drivhuseffekten er bl.a. FNs klimakonvensjon og Kyotoavtalen. 

Ozonlaget

Ozonlaget beskytter oss mot det meste av UV-strålingen fra sola. Utslipp av KFK-gasser kan bryte ned ozonlaget slik at mer av UV-strålingen slipper gjennom. Man snakker av og til om hull i ozonlaget - dette betyr ikke at det faktisk er et fysisk hull i ozonlaget, men at det er lite ozon på dette området, altså veldig tynt ozonlag. Mange land har forpliktet seg til å stoppe alle utslipp av KFK-gasser gjennom Montrealprotokollen.

Soling - sunt, farlig eller begge deler?

UV-strålingen ved bakken er bestemt av solhøyden, tykkelsen på ozonlaget, bakkens refleksjonsevne og skydekket. Uv-strålingen deles gjerne inn i UVA, UVB og UVC, hvor UVA-strålingen trenger dypest inn i huden. UV-fotonene har så stor energi at de kan skade arvestoffet i hudcellene. I dag er vi oppmerksomme  på faren for hudkreft ved soling. Øyesykdommen grå stær kan også oppstå som en langtidseffekt av for mye UV-stråling på øyet. UV-stråling kan også svekke immunforsvaret og aktivere enkelte virus (f.eks. munnsår (herpes) og virusert HIV).

En positiv helseeffekt ved soling er at UV-strålingen stimulerer produksjonen av D-vitamin i huden. Enkelte hudsykdommer bedrer seg også i sol, f.eks. psoriaris, og UVC-stråler (med kortest bølgelende) kan få sår til å gro raskere. 

Stoffet er hentet fra Naturfag 5, utgitt av Aschehoug i 2005.

Hastingsbury Business and Enterprise College

Neste skoleår skal jeg gå på Hastingsbury Business and Enterprise College. Det blir spennende! Har fått mail fra Nikki, mentoren min, om fagvalg. Jeg skal velge fag for å vite at skolen kan tilby det jeg trenger av fag før det blir helt endelig (sånn jeg forstod det..)

EDIT: Jeg valgte fagene Spanish, GCSE Maths, Sociology, og English Language. Og skolen har ikke skoleuniform/dresscode for elever i 6th form (year 12 og 13).

Jubileumskonsert

I går hadde Rabakoret vårkonsert. Koret fyller 15 år i år, og feiret med jubileumsfest på vårkonserten, og CD-innspilling tidligere i år. Sangen på bilde-filmen er fra jubileums CD-en "The best of Rabakoret".

Mer musikk fra Rabakoret her: iTunes og Spotify. Kan også bestilles og kjøpes på www.rabakoret.no.

Annerledes

Når jeg reiser over Nordsjøen - til England - og skal være utvekslingsstudent, begynner et nytt kapittel for meg. Alt jeg kjenner, kommer til å forandre seg. Det vil si, det kommer ikke til å forandre seg, men det kommer til å være langt borte. Jeg skal bli kjent med masse nytt. Mennesker, kultur, skolesystem, mat osv. Jeg kommer til å forandre meg. Bli mer selvstendig. Vokse. Få mange utfordringer. Oppleve å bli misforstått og å misforstå andre. Det blir rart. Forhåpentligvis morsomt, og ikke så altfor pinlig..

Det går ikke en eneste dag uten at jeg tenker på utvekslingsåret. Tanken på å reise fra alt det kjente og trygge. Jeg tenker mest på det når jeg har skikkelig gode stunder. Gode samtaler med venninner, jentekvelder, tv-kveld med familien, når jeg leker og har det gøy med mine små søskenbarn, og når jeg er på koret. Jeg kommer til å savne alt vanvittig mye!

Men opplevelsen kommer til å bli enorm. Jeg gleder meg, og angrer ikke på valget mitt. Jeg skal ut i den ukjente verden. Det lengste jeg har vært borte hjemmefra er ei uke, og da var jeg på klassetur med en herlig gjeng. Nå skal jeg liksom reise.. alene! Skremmende tanke egentlig.

//alle bilder: weheartit.com//

Ellie Goulding