Når jeg reiser over Nordsjøen - til England - og skal være utvekslingsstudent, begynner et nytt kapittel for meg. Alt jeg kjenner, kommer til å forandre seg. Det vil si, det kommer ikke til å forandre seg, men det kommer til å være langt borte. Jeg skal bli kjent med masse nytt. Mennesker, kultur, skolesystem, mat osv. Jeg kommer til å forandre meg. Bli mer selvstendig. Vokse. Få mange utfordringer. Oppleve å bli misforstått og å misforstå andre. Det blir rart. Forhåpentligvis morsomt, og ikke så altfor pinlig..
Det går ikke en eneste dag uten at jeg tenker på utvekslingsåret. Tanken på å reise fra alt det kjente og trygge. Jeg tenker mest på det når jeg har skikkelig gode stunder. Gode samtaler med venninner, jentekvelder, tv-kveld med familien, når jeg leker og har det gøy med mine små søskenbarn, og når jeg er på koret. Jeg kommer til å savne alt vanvittig mye!
Men opplevelsen kommer til å bli enorm. Jeg gleder meg, og angrer ikke på valget mitt. Jeg skal ut i den ukjente verden. Det lengste jeg har vært borte hjemmefra er ei uke, og da var jeg på klassetur med en herlig gjeng. Nå skal jeg liksom reise.. alene! Skremmende tanke egentlig.
//alle bilder: weheartit.com//