Et uvanlig liv

Hvem lever det uvanlige livet? Er det dem som sulter, ikke får gå på skole og kanskje er syke, eller er det vi, i Norge, som lever i overflod og har alt vi trenger?


Jeg kom til å tenke på dette da jeg underviste 8-9åringer om miljø. En powerpoint viste hvor mange jordkloder vi ville trenge om alle levde som oss, og vet du; hvis alle levde som oss i Norge ville vi trenge 3,2 jordkloder. Vi har bare 1 jordklode - og for at det skal være nok, burde alle levd som folk i Jordan. Hadde alle levd som folk i Afghanistan, ville vi bare trengt 0,1 jordklode.

Ressursene på jorda er veldig skjevt fordelt. Det er nok ressurser til at alle mennesker på jorda kan leve et verdig liv, men likevel lever 1,4 mill mennesker i ekstrem fattigdom. Hvorfor klarer vi ikke fordele ressursene bedre? Mange vil redusere fattigdommen, men det er vært ulike syn på hva som har ført til den skjeve fordelingen av goder, og hva som skal til for å skape en mer rettferdig verden.

Jeg vil påstå at det er vi som lever det uvanlige livet. Vi har det unormalt godt. Tenk over det av og til.Vær takknemlig for alt du har, og alt du kommer til å få i fremtiden.

@julieegeland

Verdens land

For noen år siden husker jeg at jeg så på Ylvis-brødrene på TV, og de sang en sang med alle verdens land. Den må jeg lære meg, tenkte jeg. Hvis du klikker HER kan du høre den med Ylvis. Men, bare for å ha sagt det også, sangen inneholder Jugoslavia - som jo ikke lenger eksisterer... Og så mangler jo f.eks. Turkmenistan og Tadsjikistan, Usbekistan og Kirgisitan...

United States, Canada, Mexico, Panama

Haiti, Jamaica, Peru,

Republic Dominican, Cuba, Carribean

Greenland, El Salvador too.

Puerto Rico, Columbia, Venezuela

Honduras, Guyana, and still,

Guatemala, Bolivia, then Argentina

And Ecuador, Chile, Brazil.

Costa Rica, Belize, Nicaragua, Bermuda

Bahamas, Tobago, San Juan,

Paraguay, Uruguay, Surinam

And French Guiana, Barbados, and Guam.

Norway, and Sweden, and Iceland, and Finland

And Germany now one piece,

Switzerland, Austria, Czechoslovakia

Italy, Turkey, and Greece.

Poland, Romania, Scotland, Albania

Ireland, Russia, Oman,

Bulgaria, Saudi Arabia

Hungary, Cyprus, Iraq, and Iran.

There's Syria, Lebanon, Israel, Jordan

Both Yemens, Kuwait, and Bahrain,

The Netherlands, Luxembourg, Belgium, and Portugal

France, England, Denmark, and Spain.

India, Pakistan, Burma, Afghanistan

Thailand, Nepal, and Bhutan,

Kampuchea, Malaysia, then Bangladesh (Asia)

And China, Korea, Japan.

Mongolia, Laos, and Tibet, Indonesia

The Philippine Islands, Taiwan,

Sri Lanka, New Guinea, Sumatra, New Zealand

Then Borneo, and Vietnam.

Tunisia, Morocco, Uganda, Angola

Zimbabwe, Djibouti, Botswana,

Mozambique, Zambia, Swaziland, Gambia

Guinea, Algeria, Ghana.

Burundi, Lesotho, and Malawi, Togo

The Spanish Sahara is gone,

Niger, Nigeria, Chad, and Liberia

Egypt, Benin, and Gabon.

Tanzania, Somalia, Kenya, and Mali

Sierra Leone, and Algiers,

Dahomey, Namibia, Senegal, Libya

Cameroon, Congo, Zaire.

Ethiopia, Guinea-Bissau, Madagascar

Rwanda, Mahore, and Cayman,

Hong Kong, Abu Dhabi, Qatar, Yugoslavia...

Crete, Mauritania

Then Transylviania,

Monaco, Liechtenstein

Malta, and Palestine,

Fiji, Australia, Sudan.

@julieegeland

I N S P I R A S J O N

 

Kraft og Bevegelse & Energi

Rask gjennomgang av pensumet til prøven om Kraft og bevegelse og Energi

Fart: mål på hvor langt noe flytter seg per tid.
To typer fart: gjennomsnittsfart (finnes ved strekning : tid) og momentanfart (farten akkurat nå; eks. speedometer)
Akselerasjon: mål på hvor raskt farten endrer seg, altså forandring av fart over tid.
Krefters egenskaper: skyv eller trekk, har med to gjenstander å gjøre, har alltid en retning, opptrer oftest når to gjenstander berører hverandre (med unntak av f.eks. gravitasjonskraft og magnetkraft).
Newtons lover:

1. Dersom det ikke virker krefter på en gjenstand, vil den fortsette i rettlinjet bevegelse med konstant fart, eller forbli i ro.
2. Summen av kreftene er masse multiplisert med akselerasjon: F = m * a
3. Kraft og motkraft virker på hvert sitt legeme. De to kreftene er like store og motsatt rettet.

Energi: det som får noe til å skje.
Arbeid: når det overføres kraft på en gjenstand fra en gjenstand.
Effekt: arbeid dividert med tiden det tar å utføre arbeidet.
Varme: energi som blir overført pga temperaturforskjell.
To hovedtyper for energi: stillingsenergi (energi i fht en gjenstands posisjon) og bevegelsesenergi (alt som beveger seg, jo høyere hastighet, jo større bevegelse)
Energiloven: "Energi kan ikke bli borte. Energi kan ikke oppstå av ingenting" Vi sier at energien er bevart. Den blir aldri borte, men går over til andre former. Energiloven gir oss forklaringer på mange dagligdagse fenomener og på at det ikke er mulig å finne opp maskiner som går av seg selv.
Kjemisk energi: er lagret i stoffer. Elektriske stoffer holder sammen atomene i et stoff, og det er lagret energi i bindingene.
Termisk energi: energien som er knyttet til bevegelsene til partiklene som stoffene er bygd opp av. Noen gange bruker vi ordene varmeenergi eller indre energi.
Energikilde: en kilde til energi for ulike formål. Eks. på ulike energikilder: vann i en bekk, batteri, bensin..

Energikjede: forteller oss hvor energien kommer fra og hvor den går. En energikjede består av en energikilde og energimottaker.

Energioverføring: energien går fra en form til en annen.

Energi kan overføres på to måter: ved arbeid og ved varme.  Varme er energi overført pga temperaturforskjell.

Trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker: I moderne bilder er kupeen bygd som et stivt skall. Motorrommet foran er laget slik at det krølles sammen i en frontkollisjon. Denne sammenkrøllingen tar tid og minsker akselerasjonen. Inne i kupeen bruker passasjerene sikkerhetsbelter. Sammen med en kollisjonspute reduserer bilbeltene akselerasjonen.

Bremselengde henger sammen med fart: Når farten dobles, blir bremselengden fire ganger så stor. Bremsekraften skal utføre et arbeid på bilen for at den skal stoppe. Dette arbeidet må gjøres for å redusere bevegelsesenergien. Vi kan derfor skrive: F * s = 1/2 * m * v = Bevegelsesenergi (Eb).

@julieegeland

Kraft og bevegelse

Et sammendrag fra sidene 174 - 189 i Eureka! 10 (Gyldendal forlag)

Fart - et mål på hvor langt noe flytter seg per tid.
Vi regner ut farten (v) ved å dividere strekningen på tiden. Formelen blir slik: v = s : t. De mest brukte enhetene for tid er km/h (engelsk: hour) og m/s.

Når du regner ut fart ved å dividere avstand med tid, finner du en gjennomsnittsfarten. Fart har både måltall, enhet og retning. Skal vi opplyse om farten en gjenstand har, må vi oppgi både et måltall og en retning. Vi tegner ofte en pil som illustrerer farten (og retning). Jo lengre pilen er, desto større er farten.

Akselerasjon - et mål på hvor raskt farten endrer seg
Forandring av fart regner vi ut ved å trekke startfarten fra sluttfarten og dividere på tid.

For å kunne bestemme farten til f.eks. en syklist, må vi måle farten på to forskjellige tidspunkt og tiden det tar mellom hver måling.

Egenskaper til krefter
For at en gjenstand skal kunne akselerere, må det virke en kraft på den. En kraft er skyv eller trekk. En kraft har alltid med to gjenstander å gjøre, fordi den alltid må virke på noe fra noe annet. En kraft har alltid en retning. Retningen kan tegnes som en pil, på samme måte som pilen symboliserer fart. Når to gjenstander berører hverandre, virker de på hverandre med en kraft. Tyngden er kraften fra jorda på en gjenstand, og denne kraften virker alltid og på alle gjenstander. Dette kalles også gravitasjon. Tyngdekraften er eksempel på en kraft som virker over avstand. Andre eksempler på krefter som virker over avstand er magnetkrefter. Det er ikke kraft i noe. Når vi sparker en fotball, virker det er kraft fra foten på ballen. Med en gang vi ikke lenger berører ballen, virker det ikke noe kraft på den lenger. Selv om vi har sparket hardt til ballen, er det ikke kraft i den.

Kraft og akselerasjon
Hvis det ikke virker krefter, er farten konstant. Hvis du aker ned en bakke, vil kjelken etter en stund stoppe selv om du glir lett på snøen. Dette kalles friksjon. Friksjonen virker i motsatt retning av farten og farten avtar. Detter er et eksempel på Newtons første lov.

Dersom det ikke virker krefter på en gjenstand, vil den fortsette i rettlinjet bevegelse med konstant fart, eller forbli i ro.

Skal farten endre seg, må det virke en kraft. Siden akselerasjon er endring av fart per tid, ser vi at en gjenstand kan bli akselerert bare hvis det virker krefter på den. Her er fire utsagn som handler om endring av fart:

• Det skal alltid en kraft til for å få en gjenstand til å begynne å bevege seg
• Det skal alltid en kraft til for å få en gjenstand til å stoppe
• Det skal alltid en kraft til for å øke eller minske farten til en gjenstand
• Det skal alltid en kraft til for å endre retningen til farten

Definisjoner
Fart: mål på hvor langt noe flytter seg per tid.
To typer fart: gjennomsnittsfart (finnes ved strekning : tid) og momentanfart (farten akkurat nå; eks. speedometer)
Akselerasjon: mål på hvor raskt farten endrer seg, altså forandring av fart over tid.
Krefters egenskaper: skyv eller trekk, har med to gjenstander å gjøre, har alltid en retning, opptrer oftest når to gjenstander berører hverandre (med unntak av f.eks. gravitasjonskraft og magnetkraft).
Newtons 3 lover:

1. Dersom det ikke virker krefter på en gjenstand, vil den fortsette i rettlinjet bevegelse med konstant fart, eller forbli i ro.
2. Summen av kreftene er masse multiplisert med akselerasjon: F = m * a
3. Kraft og motkraft virker på hvert sitt legeme. De to kreftene er like store og motsatt rettet.

Verdens syv underverker

Keopspyramiden

Hva er verdens syv underverker? Er det de underverkene som finnes naturlig, eller dem som menneskene har skapt? Eller er det noe helt annet? Hvis du blir spurt om hva som er verdens syv underverker, hva vil du svare? Hvor mange klarer du å nevne?

Antikken hadde syv menneskeskapte underverker; Keopspyramiden, Babylons hengende hager, Zevzstatuen i Olympia, Artemistempelet i Efesos, Mausoléet i Halikarnassos, Kolossen på Rhodos, og Fyrtårnet i Alexandria.

Taj Mahal, Agra, India

Vi har også den moderne verdens syv underverker; Den kinesiske mur, ruinbyen Petra i Jordan, den store Kristusstatuen i Rio de Janeiro (O Cristo Redentor), ruinbyen Machu Picchu i Peru, tempelanlegget Chitzen Itza i Mexico, Colosseum i Roma og Taj Mahal i Agra i India.

Så kommer naturens syv underverker; Mount Everest i Nepal, Victoriafossen i Zambia/Zimbabwe, Grand Canyon i Arizona, Det store barriererevet i Australia, Nordlys i polarområdene, Paricutin-vulkanen i Mexico, Havna i Rio de Janeiro. Til sammen blir det altså 21 underverker, hvorav 14 av dem er menneskeskapte.

Great Barrier Reef, Australia

Men hvorfor skriver jeg om verdens syv underverker når det faktisk er flere enn det? Jeg tenker at vi har flere underverker i verden. Livet. Hørselen. Synet. Evnen til å smake og lukte. Kjærligheten. Omsorgen. Følelsene. Tankene. Alt dette er underverker, men vi tenker ikke over det. Når det kommer til sansene, så må jo det være av de største gavene vi er gitt. Hadde det ikke vært for hørselen, kunne vi ikke hørt all den vakre musikken som er laget. Hadde vi ikke hatt øyne, kunne vi ikke sett all den nydelige naturen rundt oss. Mennesker i seg selv er undere.

Hva tenker du om verdens underverker? Noe som burde vært med, som ikke står på lista?


@julieegeland