Radioaktivitet

Læreplanen sier at du etter VG1 skal kunne:

• gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling og forklare fenomenene (dekkes også gjennom forsøk).
• beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og forklare hvordan de utnyttes til teknisk og medisinsk bruk.

Begreper

Radioaktivitet: utsendelse av stråler fra atomkjerner.

Halveringstid: tiden som går før halvparten av atomkjernene i det radioaktive stoffet er omdannet til andre atomkjerner.

Bakgrunnsstråling: konstant, ioniserende stråling fra verdensrommet, luften, fjellgrunnen e.l. Radongass gir de største stråledosene i Norge.

Teknisk bruk av ioniserende stråling

Stråling fra radioaktive kilder kan fortelle når det er passe fullt når brus blir tappet på flasker eller når tannpastablir fylt på tuber. Mange virksomheter bruker også stråling til å måle tykkelsen på tekstiler, plastfolier eller papir. Ioniserende stråling kan også sterilisere, og brukes derfor til å sterilisere bl.a. medisinsk engangsutstyr, krydder, og emballasje.

Medisinsk bruk av ioniserende stråling

Helsevesenet bruker ioniserende stråling for å undersøke om en person har spesielle sykdommer og til diagnotisering. De ulike metodene er:

• CT-undersøkelse: det tas lagvise bilder ved hjelp av røntgenstråling. Røntgenrøret og detektoren kan rotere rundt pasienten, og ta bilder fra mange forskjellige vinkler. Ved å sprøyte inn et kontrastmiddel i kroppen (som tar opp strålingen) kan CT-maskinen vise detaljer som blodårer.
• Scintigrafi: det sprøytes et radioaktivt stoff som sender ut gammastråling inn kroppen eller direkte inn i det organet som skal undersøkes. Strålingen registreres av et gammakamera.
• PET: gir nøyaktive bilder helt ned på cellenivå. Også ved denne metoden brukes det en radioaktiv isotop. PET-maskinen registerer fotonpar med et gammakamera.
• MR: bruker et kraftig magnetfelt som påvirker hydrogenatomene i kroppen. Deretter sendes det inn radiobølger i det området som skal undersøkes. I motsetning til de andre diagnosemetodene brukes det ikke ioniserende stråling ved MR-undersøkelser.

Stoffet er hentet fra Naturfag 5, utgitt av Aschehoug i 2005.