30. august (i mangel på fantasi)

Bedford er en veldig stor by etter min mening. Større enn Kristiansand. Og veldig annerledes. Kristiansand sentrum har rette gater som ligger parallellt, det er derfor det kalles Kvadraturen. Bedford har ikke noe sånt system (de færreste byer har vel det..?). En annen ting med Bedford er at alle bygningene er bygd i forskjellige tidsrom (noen på 1850-tallet, andre på 1900-tallet), så de ser ganske forskjellige ut, selv om alle er av murstein..

I dag var vi først en tur i byen for å kutte en husnøkkel til meg. Så kjørte vi til Kempston, en liten by litt utenfor Bedford (men de er egentlig blitt litt 'merged together'), hvor skolen jeg skal gå på ligger. Hastingsbury er en ganske så stor skole med litt over 1000 elever, hvis jeg forstod riktig. Becky skal vise meg bussruten og sånn til tirsdag, og da får jeg sikkert se skolen litt nærmere. Etter vår lille kjøretur, hentet vi en venninne av Georgia og kjørte til en lekepark. Senere besøkte vi Alex's søster, som var kjempekoselig!

Jeg har begynt å lære Becky litt norsk nå, ganske gøy det. Det som er litt vanskelig er at jeg har den fæleste dialekten i Norge (neida, har ikke det, men den er liksom.. jeg vet ikke..). Men jeg prøver å lære henne en "penere versjon" av sørlandsdialekten da. Altså, det er bare ord og fraser - som hun kan bruke når hun kommer til Norge :)

Jeg har litt (eller veldig) problemer med mobilen min fordi den av en eller annen grunn er/var låst til Telenor. Men nå ser det ut som at det kanskje løser seg. Håper jeg. Har i hvert fall 'restored' telefonen nå (iPhone), og skal forhåpentligvis bytte simkort når synkroniseringen er ferdig.

Reiser til York i morgen tidlig, så det er ikke sikkert det blir noe blogging før søndag. Gleder meg veldig til den turen! :)

Dag to i Bedford

Utenfor Bedford ligger mange små villages, og i dag var vi i en av dem for å kjøpe høy til familiens to guinea pigs (som jeg først NÅ fant ut at var marsvin!). Det var kjempekoselig der. Kjempesøte hus, fine hager, store jorder... Det var noen hester og esler som vi klappet der også. Vi kjørte også forbi en stor bygning (husker ikke hva den het) hvor bl.a. Charlie and the Chocolate Factory ble spilt inn.

Deretter kjørte vi inn til byen, og familien viste meg litt rundt. De har både Primark og Topshop her i Bedford. Og en kjempesøt (hehe) godteributikk.Vi var innom en butikk hvor jeg fikk kjøpt meg noen ting til skolen. Skrivebok, 3 penner, 10 blyanter, viskelær, blyantspisser, linjal, pennal og kalkulator. Alt det kostet tilsammen £30,94 - som vil si 271 NOK. Hjemme ville jeg antakeligvis ikke engang fått kalkulatoren for den prisen!

Nå sitter jeg på rommet mitt, og nyter a nice cup of Yorkshire tea. Godtgodt!

Forresten, har lært mitt første slang-ord fra Bedford: init. Sammentrekning av Isn't it.

The big day

Vi kjørte til Bedford, hvor første drop-off var. Alle studentene skal jo til hver sine deler av landet, noen skulle så langt nord som Stoke-on-Trent (de hadde en lang reise i dag). Når vi kom til Bedford, måtte vi vente en stund på bagasjen vår som var i en annen bil. Så vi gikk inn, og lekte en lek faktisk, hehe. Vi stod i ring, holdt hverandre i hendene og hadde beinene krysset. Leken gikk ut på å sette beinet inntil nestemann, og da måtte han/hun flytte nettopp det beinet videre til nestemann. Dårlig forklaring, I know, men.. Det var ganske morsomt.. Mens vi ventet på vertsfamiliene våre (som skulle hente oss der), og bagasjen vår, fikk jeg snakket litt med Benjamin. Vi skal gå på samme skole dette året. Greit å ha noen norske rundt seg, så er man ikke helt alene. Snakket også mye med Margrethe, Stine og Lea. De skal også bo ganske nærme meg dette året (i nabobyene).

Mens vi satt og snakket, hørte jeg Nikki si "Julieee...!". Så snur jeg meg, og ser Becky, Alex og Georgia komme inn døra. Det var et skikkelig rart øyeblikk, jeg vet ikke hva jeg tenkte, men jeg følte liksom at endelig skulle jeg møte noen "gamle kjente". Har jo "kjent" dem i 5 måneder, såå.. Georgia hadde med den søte bamsen til meg, og en hjerteballong. Kjente jeg nesten fikk tårer i øynene. Bagasjen var enda ikke kommet, så vi satt ned og snakket litt. Det var helt topp å endelig møte dem, og ikke kleint i det hele tatt :)

På ettermiddagen/kvelden spiste vi en tradisjonell engelsk middag, kalt Roast Dinner. Det var kjempegodt!!! Poteter, gulrøtter og andre grønnsaker, yorkshire pudding, og kjøtt (tror det var sau el. gris. Eller begge deler kanskje..). Og ikke nok med at det var typisk engelsk mat - vi satt i sofaen, med tallerkenen på fanget. Typisk engelsk. Gøy :)

Senere så vi på film; Thor. Handlet om Tor, Odin og ja, dere skjønner? De gamle gudene liksom.. Tor med hammeren, remember him? Bra film btw.

Tour i London

Hello! Back in my room… Spiser crisps (på 'norsk': chips) som var med i lunsjpakka vår i dag, sammen med sandwich, eple og en flaske vann. Jeg er utrolig sliten, vi har gått i hele dag (kjørt litt buss også). De kaller bussene for coaches btw. Først kjørte vi til Tower of London, og gikk av bussen. Turen gikk videre til Tower Bridge. Deretter gikk vi tilbake til coachen, og kjørte til Trafalgar Square. Der gikk vi av bussen igjen, og herfra begynte den lange gåturen. Vi spiste lunsj der – sykt mye folk! På turen videre så vi 10 Downing Street (strengt bevoktet (haha) av politimenn), houses og parliament og Big Ben (egentlig kan man ikke se Big Ben – det er klokketårnet man ser, og det heter noe annet som jeg har glemt..), Buckingham Palace, Millenium bridge, Chinatown, og Covent Garden.

Klare for tour i London

KØ inn i Westminster Abbey

Tower of London

Gruppen som har Nikki som mentor/områderepresentant

Tower Bridge

Tower of London

London Eye

Nelson's column (på Trafalgar Square)

på Trafalgear Sq.

10 Downing Street (det svarte huset i midten av bildet)

Buckingham Palace

Nikki and Ben buying 20 ice-creams!

Covent Garden

Det som var litt dumt med denne dagen, var at vi hele tiden hadde dårlig tid, fordi vi måtte videre.. Når vi satte oss i bussen for andre gang, begynte det å regne, og det regnte når vi gikk av bussen også. Nesten alle (inkludert med selv) gikk bort til en bod og kjøpte paraply – bomkjøp! Etter omtrent 2-3 minutter sluttet det å regne.. Været var utrolig skiftende, fra sol og utrolig varmt, til regn og kaldt. Ben og Nikki kjøpte soft-is til oss (den var annerledes enn hjemme… mykere/mer rennende og litt søtere tror jeg), og plutselig begynte det å regne igjen. Yes, we’re in the UK.

Når vi senere på dagen kom tilbake til Brunel University, spiste vi grillmat, spilte wii og karaoke. Ganske morsomt å se og høre på. Jeg, Stine og Daniela gikk og satte oss på rommet sammen og bare snakket, og senere kom Margrethe også inn. Kjempekoselig å snakke og bli bedre kjent. Et samtaleemne var forresten dialekter, siden Stine snakker trøndersk (?) og vi andre snakker sørlandsk/kristiansandsk. Det er først når jeg er sammen med folk med andre dialekter at jeg skjønner at min dialekt er grusom. Jeg føler ingen forstår hva jeg sier, haha!

I morgen skal jeg møte vertsfamilien! Jeg er litt nervøs, samtidig som jeg gleder meg veldig. Er redd for at det skal bli kleint, og at jeg ikke vet hva jeg skal si – eller ikke klarer å si noe.. men jeg håper det går bra. Skal smile og være hyggelig og prøve så godt jeg kan å gjøre meg forstått J.

Welcome Stay i London

Hi all!

Etter 10 måneder med venting, er jeg endelig i England! Akkurat nå sitter jeg på rommet jeg har blitt tildelt på Brunel University. Alle Speak- og Aspect-studentene fra Norge, Tyskland og Danmark er her på Speak UK Welcome Stay. Det er ganske rart å tenke på at jeg er så langt borte fra dere hjemme som jeg faktisk er..

Reisen i går gikk veldig bra. Mamma og pappa kjørte meg til flyplassen, og vi sjekket inn bagasjen slik at den ble sendt rett til London (så vi ikke trengte å tenke på den på Gardermoen). Jeg møtte Margrethe, Helene og Ida Linnea, og så var det time to say goodbye. Trist, men jeg hadde på en måte sagt ha det kvelden før, så det ble ikke så veldig tårevått, selv om jeg felte et par tårer mens jeg tenkte ”hva søren er det jeg gjør?!”.  Vi 4 jentene gikk sammen gjennom sikkerhetskontrollen og satte oss på innsiden. Ikke lenge etter kunne vi gå om bord på flyet. Flyturen tok rundt en halvtime tror jeg.

Klare for å reise

Når vi kom til Gardermoen måtte jeg og Margrethe gå til Transfer-kontoret for å få billettene våre videre til London. Hvor dette Transfer-kontoret var vet jeg ikke, men vi fikk i hvert fall billettene våre i en SAS-skranke, så kanskje det var der..? Hun som satt der viste oss hvor gaten var, men sa at vi burde vente med å gå inn der, siden det var en god stund til flyet skulle gå, det var bare én kiosk der, og vi ikke kunne komme ut igjen hvis vi først gikk inn. Vi gikk tilbake igjen for å møte Helene og Ida Linnea, og så kjøpte vi oss noe mat.

Etter hvert ble vi ganske lei av å sitte der, så vi tenkte at vi kunne jo bare gå til gaten, så var vi klare liksom! Da var klokken ca 11.30 – flyet skulle gå 15.10!!! De timene innenfor passkontrollen varte lenge, men vi hadde det hyggelig. Langt om lenge begynte det å komme Aspect- og Speak-studenter gjennom passkontrollen, og vi møtte bl.a. Stine, Regine, og Marte for første gang in real life (vi har hatt kontakt rimelig lenge over nettet).

Etter en stund kunne vi gå på flyet, og jeg og Margrethe hadde fått plass ved siden av hverandre (siden vi hentet billettene samtidig). Vi ble skikkelig overrasket når kapteinen sa at flyturen kom til å ta 2 timer og 5 minutt. ”Det stod jo at vi skulle være fremme kl. 16.30!”. Først da vi landet på Heathrow skjønte vi at vi måtte stille klokken en time tilbake – og at vi faktisk hadde landet på tiden. Flyturen gikk bra, med unntak av litt turbulens når vi nesten var fremme. Bak skyene er himmelen alltid blå – det er sant. I London, under skyene, var den ikke det. We’re in the UK..  Vi gikk av flyet, og videre til en slags passkontroll for å komme over the UK border. Jeg trooor jeg må ha vært den første Aspect/Speak-studenten som gikk gjennom, for hun som satt der virket skikkelig skeptisk, og spurte masse spørsmål som hvem reiser du med, hvor mange er i ditt reisefølge, hvor er lederen din – ingenting av dette visste jeg svaret på. Men jeg forklarte at jeg reiste med Aspect, en organisasjon, at jeg skulle være utvekslingsstudent, og skulle møte Speak UK ansatte etter å ha hentet bagasjen. Så slapp hun meg gjennom. Lettet møtte jeg Margrethe på andre siden (som ikke hadde fått så mange spørsmål!), og vi gikk for å hente bagasjen vår. Når alle de andre utvekslingsstudentene også hadde fått bagasjen sin, gikk vi videre. 

Ute i ankomsthallen (heter det det?) ble vi møtt av Nikki og Ben fra Speak, og alle fikk hver sin navnelapp. Deretter ble vi tatt med til bilene. En van tok alle koffertene, mens vi kjørte i tre minibusser. Brunel University lå ikke så langt unna, og vi ble tildelt nøkler til hvert vårt rom. Jeg bor på rom 4 i flat 50, med Margrethe og Daniela på rommene på andre siden av gangen, og Ida Linnea på rommet ved siden av. Godt å ha noen man kjenner i nærheten. Et kvarter senere var det et mini-informasjonsmøte. Vi fikk Speak håndboken, en nøkkelring, en penn og en jojo (hehe). Etter dette var jeg utslitt, og gikk tilbake til rommet mitt for å sove.

Saturday morning var det frokost kl 8 am. Toast, egg, bacon, bønner, noen små pølser som jeg ikke vet hva kalles, forskjellige frokostblandinger/gryn… Typisk engelsk! Som sagt, jeg er på rommet nå, etter frokost, og skal snart ut på tour i London. Forteller om det senere.

Veldig glad i alle dere hjemme, men prøver å tenke minst mulig på dere fremover. Jeg lover å gi livstegn fra meg though. OG forresten så er alle de som jobber i Speak veldig kule, og har veldig fin britisk aksent! Hehe..

Mye tekst, I know, men det er en blogg..

Goodbye

Når dette innlegget postes, sitter jeg på flyet på vei til London.

Mamma og pappa, tusen takk for at dere lar meg reise til England. Det er en utrolig mulighet for meg til å oppleve og lære masse, og vokse som menneske. Jeg kommer til å savne dere. Stor klem fra meg.

It's not goodbye - It's a "see you later"

Jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne dette innlegget. I dag har jeg veldig mixed feelings. Jeg har sagt ha det til mine 4 besteforeldre, spist min siste middag hjemme (mammas hjemmelagde pizza!), og vært på min siste korøvelse på 10 mnd. Godt jeg kommer tilbake, for gjett om jeg kommer til å savne alt jeg nettopp nevnte!

I morgen står jeg på flyplassen og skal dra fra hjembyen, familien og vennene mine. Heldigvis skal jeg ikke fly helt alene.. Jeg har sjekket inn på flyet og valgt sete: mellom Ida og Margrethe. Første stopp er på Gardermoen hvor vi skal møte de andre utvekslingsstudentene. Derfra drar vi videre til London på "Welcome Stay". Der skal vi bo på Brunel University.

De siste dagene har jeg prøvd å forberede meg på hva som skal skje i morgen; avreisen. Truth is: det er ikke mulig. Ingen ting kan forberede meg på det. Jeg er veldig spent, men å stå på flyplassen i morgen og si 'ha det' til mamma og pappa kommer til å bli trist. Og veldig rart! Men det gjelder å rette blikket fremover. Det er nå eventyret begynner! Dessuten gleder jeg meg kjempemasse til å treffe vertsfamilien min, og 'installere' meg i mitt nye hjem :)

Jeg har et par favoritt-sitater jeg vil dele. Eleanor Roosevelt once said:

You gain strength, courage and confidence by every experience in which you stop to look fear in the face.

I Bibelen, i Jeremia 29, 11 står det:

"For I know the plans I have for you", declares the Lord, "plans to prosper you and not to harm you, plans to give you hope and a future".

Og til slutt;

Everything happens for a reason.

Avskjedsfest

I går hadde jeg den koseligste kvelden på lenge. 12 venninner kom på besøk i min bursdags- og avskjedsfest. Jeg kommer til å savne alle utrolig mye! 

Alle bilder © Julie Egeland

Jeg fikk mange fine gaver (tusen takk, igjen!), og en gave som jeg skal ta med meg til England. Skal ta den frem når jeg lengter hjem og sånn. Karoline hadde nemlig laget en scrapbook med bilder av vennene mine og meg. Superkoselig gave, jeg ble utrolig glad for den og setter så stor pris på at hun hadde laget den til meg!

 Tusentusentusen takk!

Jeg begynner å bli litt stresset nå (og den greia som teller ned timene på siden av bloggen gjør ikke ting bedre, heh). Det er lite tid igjen, jeg har mye å gjøre, samtidig som jeg føler meg nokså klar. Kofferten er nesten ferdig pakket - hvis man ser bort i fra at den er helt full, og det fortsatt er et par ting jeg ikke har tatt oppi......... 

Én uke igjen

I dag tok jeg meg en tur på skolen. Det var veldig rart å være der faktisk. Når jeg gikk inn følte jeg at dette er ikke min skole. Kjemperart! Kanskje fordi det florerte av nye 1. klassinger, nye ansikter jeg aldri før hadde sett, eller fordi jeg visste at jeg ikke skal gå på denne skolen før om et år. En kombinasjon av begge kanskje.. Uansett, jeg var der for å spørre rådgiver om et par ting, og gå innom IT-tjenesten. Så ble jeg sittende sammen med Lene, Karoline og Linn i lunsjen, og senere traff jeg Tina også. Kjempekoselig å treffe dem litt nå før avreise. I morgen kommer de i min bursdag- og avskjedsfest. Blir gøy!

Vel hjemme fra skolen begynte jeg å stelle i stand til bursdag- og avskjedsfest med familien. Kjempekoselig kveld. (Legger ikke ut bilder).
Etter festen dro jeg, mamma, tante, og Lene på konsert med Anita Skorgan i Domkirka (Det internasjonale kirkefestspillet). Vi hadde fått billetter av snille naboer som hadde fått dem gjennom jobben, men dessverre ikke kunne gå selv. Veldig spesiell musikk - norske folketoner.. Mammas beskrivelse: magisk. Det falt ikke helt i smak hos meg, men nå har jeg i hvert fall litt kjennskap til norske folketoner. Lol.

Én uke igjen til avreise, folkens, ÉN!

Hastingsbury

Looks like things are falling in place

Jeg har gitt fra med ansvaret som webredaktør for Rabakorets nettside, og reguleringa på tennene nede skal av til mandag. Til helgen skal jeg feire bursdagen min kombinert med avskjedsfest, og i går begynte jeg å pakke! 8 dager igjen på norsk jord nå!

The Butterfly Bridge, River Great Ouse - Bedford., a photo by Jim Linwood on Flickr.

Bursdag

Så var jeg endelig 17 år, jeg også! Dagen blir feiret til helga - kombinert med avskjedsfest. I dag er det bare 10 dager til jeg reiser til England. Tida flyr så fort!

Jeg snakket med vertsfamilien min på Skype i forrige uke. Må ærlig innrømme at jeg var veldig nervøs, men det var utrolig deilig å ha gjort det. De er kjempehyggelige folk, og jeg synes jeg har vært heldig med  å få dem til vertsfamilie. Når jeg kommer til dem, skal vertsmor ta fri fra jobb noen dager for å vise meg litt rundt i byen. Det setter jeg kjempestor pris på! Etter at jeg har vært der i 3-4 dager, skal vi reise til York og besøke vertsfars besteforeldre. Gleder meg!

De siste dagene hjemme kommer til å gå fort. Jeg skal bruke tiden sammen med venner og familie, og gjøre det siste som må gjøres før jeg drar. Bl.a. må jeg lære opp den som skal være 'vikar' for meg som Webredaktør på www.rabakoret.no det kommende året, og jeg må ned på skolen for å få installert Ordnett Pluss og ta en siste lille prat med rådgiveren. Det som er litt rart, er at de andre begynner på skolen i morgen, mens jeg har ferie over en uke til!

Two weeks to go

Ulrik Munther - Born This Way

Måtte bare dele denne siden jeg likte den bedre enn originalen. Akustisk ftw.

Ny musikk til iPhonen

Selena Gomez - Dices (Who Says) Spanish version


Selena Gomez - A Year Without Rain

Ulrik Munther - Boys Don't Cry


Ulrik Munther - Moments Ago


Miley Cyrus - Every Rose Has Its Thorn


Miley Cyrus - Stay


Miley Cyrus - My Heart Beats For Love


Billy Ray Cyrus ft. Miley Cyrus - Ready, Set, Don't Go


Dere som kjenner meg vet at Selena Gomez og Miley Cyrus ikke er min type musikk i det hele tatt - men noen unntak må man ta, når man finner sanger man faktisk liker! :)

3 weeks to go

3 uker!

August, baby!

Jeg husker at da klokka slo 24:00 den 31.12.10 så jeg opp på himmelen, på fyrverkeriet og stjernene, og tenkte; "I år skal jeg til England". Nå kan jeg endelig si "Denne måneden reiser jeg". I dag er det 1. august. Jeg drar den 26 - which means: 25 days to go!

Jeg har begynt å tenke på hva jeg skal ta med meg av klær. Det er ikke lett å skulle pakke for 10 måneder i én koffert på 20 kilo! Men.. man må bare ta med seg det viktigste, og kjøpe resten når man kommer frem. Billigere det, enn å betale mye i overvekt vil jeg tro.

Jeg har ikke skrevet mye ang. utveksling i det siste, men siden sist har jeg blitt innvilget stipend i Lånekassen og fått tilsendt flybilletten fra Oslo - London Heathrow.

Noen ganger føler jeg må så klar for å reise. Jeg kunne hoppet på et fly der og da, uten å snu meg tilbake. Andre ganger knyter det seg i magen, og jeg skulle ønske at jeg hadde enda et år på å forberede meg. Jeg tror det å reise på utveksling kommer til å bli en følelsesmessig berg-og-dal-bane. Jeg kommer til å ha det kjempebra, lære masse nytt, og oppleve ting jeg aldri før har gjort. Samtidig kommer jeg til å bli mer sliten, jeg kommer til å bli lei av å snakke engelsk og alt som hører med, og det vil være stunder hvor jeg aller helst bare vil grave meg ned og gråte. Helt sikkert. Men jeg skal klare det! Og jeg skal komme tilbake til Norge og være stolt. Jeg skal komme tilbake å si "Jeg er stolt av meg selv for å ha klart dette".

Følte det kanskje ble litt dystert på slutten her, men ikke misforstå meg. Jeg gleder meg utrolig mye!! Og jeg er nervøs, hehe.. men det er naturlig :)

Flere utvekslingsstudenter som føler det samme?
Til dere andre utv.stud.: Når reiser dere? :)