Å være ny, og fremmedspråklig, på en skole i utlandet..

Nå har jeg gått på skolen i 2 uker. Har allerede skrevet om hvordan skolen er her, men har lyst til å fortelle litt om hvordan det faktisk er å være ny på en skole, i tillegg til å være fremmedspråklig. På en måte er du en outsider. Du kjenner ingen, er ikke helt stø i språket, og du kjenner ikke skoleområdet, så du vet ikke hvor du skal. Det er ingen hemmelighet at det er vanskelig i begynnelsen!

De første dagene var, for å være helt ærlig, ikke langt fra å være grusomme. Jeg voknet på morgenen, og det knytte seg i magen ved tanken på at jeg skulle på skolen. Jeg synes det var veldig vanskelig å komme i kontakt med folk, og jeg følte aldri at jeg klarte å ha en normal samtale. Det var ikke gøy... På toppen av dette visste ikke skolen noe om fagene mine når jeg kom - in fact, de visste egentlig ingenting om meg. Med andre ord, jeg fikk ikke timeplan når jeg kom - og hadde masse fritimer, noe som ikke akkurat hjalp. Dag 2 hadde jeg to fritimer, en sosiologitime og to fritimer til. Hva gjør man i fritimene når man ikke har arbeid å gjøre, og ikke kjenner noen..? Det var en skikkelig vanskelig dag, og var første gang jeg hadde hjemlengsel. Fikk meg til å tenke på hvor mye enklere det hadde vært om jeg hadde vært i Norge, i gode, gamle, kjente K-town.

Skolen fra forsiden

Fra dag 4-5 begynte ting å gå litt lettere. Vil ikke si jeg har fått noen venner enda, men jeg har i det miste noen å sitte sammen med i lunsjen for eksempel. Jeg har noen som sier hei, spør hvordan det går. En dag var det noen som spurte om jeg ville bli med å spille kort i lunsjen. Så ting går fremover! 

Noen av dere har spurt meg om de er nysgjerrige på meg og Norge. Svaret er nei, i hvert fall foreløpig. Men jeg tror kanskje det er fordi de er usikre på hvor godt jeg snakker engelsk, og om det er vanskelig å snakke med meg. Har jo eksempelet med læreren...... hehe. Men etter hvert blir de vant til å ha meg der, og når vi får snakket mer går ting lettere.

Jeg har også fått spørsmål om å skrive litt om forskjellen på norske og britiske ungdommer. Egentlig er vi ganske like - vi er alle ungdommer.. Så langt har jeg ikke noe inntrykk av at britiske ungdommer er mer utadvendte enn norske. Kanskje jeg kan lage et blogginnlegg om dette senere, når jeg har vært her litt lenger. Vi får se :)