Befolkning og befolkningsutvikling

Jeg gjør oppmerksom på at den ene læreboka som informasjonen nedenfra er hentet fra, er 10 år gammel! Innlegget ble imidlertid oppdatert 28.03.11.


Befolkning og befolkningsutvikling


Jordas befolkning
Ved årtusenskiftet var verdens befolkning omkring 6 milliarder mennesker, og tallet stiger raskt. Hvert sekund vokser befolkningen medi overkant av 2,5 mennesker. Det betyr en økning på ca 155 msk i minuttet - og omtrent 80 millioner i året. Befolkningsveksten er i dag i underkant av 1,5 % per år. Man antar at vi iløpet av 2011 vil bli 7 milliarder mennesker på jorda!


Fra langsom vekst til befolkningseksplosjon
For ca 30 000 år siden ble vår menneskeårt enerådene på jorda. For ca 10 000 år siden levde det kanskje 10 millioner msk her. Ved begynnelsen av vår tidsregning, omkring Kristi fødsel, var befolkningen steget til 200-300 millioner. Fortsatt var veksten langsom. Sult, sykdommer og krig holdt befolkningsveksten nede. Befolkningsveksten skøt fart i forbindelse med den industrielle revolusjon på 1800-tallet. Dette var særlig i Europa og Nord-Amerika, men også i Kina. Landet passerte 400 millioner msk. Fra 1850 tok det under hundre år før verdensbefolkningen var fordoblet, og omkring 1960 ble det regnet ut at jordas befolkning ville fordobles på under 40 år. I 1974 var antall msk økt til 4 milliarder, og i 1999 passerte befolkningen 6 milliarder. Befolkningsutviklingen på 1900-tallet, og særlig tiden etter andre verdenskrig, karakteriseres derfor som en befolkningseksplosjon.


Ujevn fordeling og vekst av verdens befolkning
Fordeler vi dagens 6 milliarder msk jevnt utover landoverflaten, vil hver person ha i overkant av 0,02 kvadratkilometer til disposisjon. Kina og India er de tettest befolkede landene, og det bor mange i Europa. Områdene med lavest befolkningstetthet er de nordligste områdene som Grønland og Sibir (der det er for kaldt å bo) og i ørknene i Afrika og Australia (der det er for varmt). Det er forskjell i befolkningsveksten mellom rike i-land og fattige u-land. Mange u-land har en bef.vekst på 3 % (da vil befolkningen fordobles på 20 år). I i-landene vil det ta mer enn 150 år å fordoble befolkningen, siden den bare øker med 1,5 % eller mindre.


Bare "ståplass" på jorda?
Fortsetter vi å tenke oss at befolkningsveksten fortsetter uforandret i samme takt som i dag, vil verdens befolkning i år 2600 være 30 000 ganger større enn i dag. Hvert msk vil da ha "ståplass" på jorda, med 1 kvadratmeter av landoverflaten til rådighet! Selv om dette bare er et regneeksempel, forstår vi at noe må gjøres med både befolkningsutviklingen og ressursfordelingen i verden. For å få til dette må det fødes færre barn, slik at fødselstallet går ned. Alternativet, at dødeligheten går opp som følge av sult, sykdommer og krig, er det ingen som ønsker.


Viktige begreper i befolkningslæren:
Demografi: befolkningsbeskrivelse (fra gresk: demos = folk, grafi = skrive)
Sammensetning: alder og kjønn
Geografisk fordeling: Hvor folk bor
Demografisk treghet: handler om at det tar tid før vi får se resultater


Befolkningsvekst - naturlig tilvekst og flytting
Naturlig tilvekst er forskjellen mellom antall fødsler og antall dødsfall. Studerer vi befolkningen innenfor et avgrenset område, som en verdensdel, region, land eller en kommune, ser vi at befolkningen vil, i tillegg til den naturlige tilveksten, også påvirkes av flytting til og fra området.  Regnestykket vi må sette opp for å beregne befollkningsveksten i et avgrenset område ser slik ut:

Antall fødte - antall døde = naturlig tilvekst + innvandrere - utvandrere = befolkningsvekst.

Fødsler og død - fødselsrate og dødsrate
For å kunne sammenlikne befolkningsutviklingen i land med forskjellig folkemenge regner vi om de absolutte tallene for antall fødsler og dødsfall til antall per 1000 mennesker, det vil si promille. Promilletallene kaller vi fødselsrate og dødsrate.
Fruktbarhet
Samlet fruktbarhetstall (SFT) er viktig å kjenne til for at vi skal kunne forstå befolkningsutviklingen. Tallet forteller oss hvor mange barn hver kvinne i en befolkning i gjennomsnitt kommer til å sette til verden i løpet av livet sitt. Det er regnet ut at en kvinne i gj.snitt må føde 2,1 barn for å opprettholde befolkningen. Dette tallet kalles ofte reproduksjonsnivået. Det er store forskjeller i barnetall per kvinne fra verdensdel til verdensdel og mellom landene i de ulike verdensdelene. Samlet fruktbarhetstall (1995-2000) i Europa er 1,4, mens i Afrika er det 5,1. Tenk deg til hvorfor det er slik...


Kort fortalt om Kina og ettbarnspolitikken
Befolkningsveksten var så stor at de innførte en politikk som sa at hver familie skulle få ett barn, ikke mer. Fikk folk flere barn, kunne de bli straffet. De som gjorde dette, holdt ofte barna skult. Fikk en familie en jente som førstefødte, kunne det hende de tok livet av henne og håpet på å få en gutt neste gang. Dette i fht arbeidskraft og ekteskap. (...)


Spedbarnsdødelighet og middellevealder
Spedbarndødeligheten (antall barn som dør før de fyller 1 år, i fht 1000 fødte) forteller mye om levevilkårene i et land. Det er først og fremst sykdommer og sult som er årsaken til den store dødeligheten i u-landene. Middellevealderen (gj.snittsalderen for den som dør) forteller også mye om hvordan levevilkårene varierer rundt om i verden. Middellevealderen er lav i Afrika, og dette skyldes for en stor del spedbarnsdødelighet.

Befolkningsutvikling

For å forstå befolkningsutviklingen, er begrepene fruktbarhet og dødelighet sentrale. Hvis fødsels- og dødsraten er nesten like store, vil ikke folketallet vokse. Er fødselsraten høyere enn dødsraten, vokser folketallet raskt. Befolkningsutviklingen i ulike land er omtrent lik. Først kommer fallet i dødelighet, og deretter faller fødselsraten. Dette kalles den demografiske overgangen.

Det er mulig å lage en modell for den demografiske overgangen på grunnlag av variasjoner i fødsels- og dødsraten over tid. Denne modellen tar bare utgangspunkt i fødsels- og dødsrater. For å få et helhetlig bilde av befolkningsutviklingen, må vi også ta hensyn til migrasjon. Vi ser på fem ulike faser:

Fase 1: Høy fødselsrate og høy dødsrate. Liten naturlig tilvekst, folketallet vokser lite. Fattig befolkning, som ofte rammes av smittsomme sykdommer, nød og sult når avlingen slår feil. Ingen land befinner seg i denne fasen i dag.

Fase 2: Dødsraten synker, fødselsraten er fortsatt høy. Rask befolkningsvekst. Smittsomme sykdommer blir utryddet, befolkningen vokser raskt. Landet utvikler seg økonomisk, noe som fører til bedre helsestell, mer mat, bedre hygiene og boforhold. Flere av dem som blir født - vokser opp. Land som Ghana og Uganda er i denne fasen i dag.

Fase 3: Dødsraten synker, og det gjør fødselsraten også. Befolkningsveksten er fortsatt rask, men den minker. Landets økonomi utvikler seg videre. Synkende fødselsrate skyldes bedre levekår, begynnende familieplanlegging ogbruk av prevensjon. Kina, Sør-Korea og Brasil er i dag i slutten av fase 3.

Fase 4: Fødsels- og dødsraten er kommet på et svært lavt nivå. Fase 4 er typisk for rike vestlige industriland der hver kvinne i gj.snitt føder færre enn 2 barn. Årsaken er familieplanlegging som følge av at kvinnene tar utdanning og er yrkesaktive.
Fase 5: I mange europeiske land har fødselsraten blitt så lav at folketallet synker. Dette er gjerne land der de eldre utgjør en stadig voksende andel av befolkningen. To av disse landene er Danmark og Tyskland. Her er det innvandringen som gjør at ikke befolkningen går tilbake.

U-landene og befolkningsutviklingen

I dag har verdens utviklingsland begynt en utvikling som tilsvarer den som har vært i de vestlige industrilandene de siste 200 årene. I alle u-land har dødsraten gått sterkt tilbake. I mange land har også fødselsraten begynt å synke, men i de fleste u-land er den fortsatt høy, og befolkningen øker med stor fart.

Befolkningens aldersfordeling

Aldersfordelingen varierer mye mellom i-land og u-land. I fattige u-land kan bortimot halvparten av befolkningen være under 15 år. I Norge er det relativt få barn og unge og langt flere eldre. Dette skyldes eldrebølgen, som er den generasjonen som ble født da 2. verdenskrig var over. Eldrebølgen vil gi det norske samfunnet store utfordringer i årene som kommer.

Grunner til høy dødelighet i et samfunn:
-Dårlige levekår.
-Hygieniske forhold; f.eks. så kan folk dø av diaré da de kan ikke ta til seg næring.
-Krig, sykdommer og sult; Desperate folk, soldater voldtar kvinner, smittes med HIV/AIDS, mangel på mat.
-Dårlig tilgang på helsetjenester.
-Vannmangel; vannet er for langt borte, eller kanskje forgiftet/forurenset.
-Rusmisbruk; Kulturer som mister identiteten sin (Aboriginere, indianere...) og faller utenfor samfunnet, og ender opp med rusmisbruk (alkohol og narkotika).
-Radioaktivitet; Menneskeskapt katastofe. Farlig stråling som sprer sykdom, mennesker og dyr ble født med misdannelser, maten innenfor området kunne ikke spises...

U-land og I-land:
U-land er land under utvikling. De tjener som regel ikke mye, har dårlig offentlig veistandard, dårlige skoler og helsevesen. Noen u-land er kirgsrammede, og i Somalia er det piratvirksomhet. Dette er fordi det ikke er jobber, og lite å tjene penger på. U-landene mottar ofte bistand fra andre land, eller har ikke så gode (eller i det hele tatt) avtaler med andre land om handel.


I-land kan leve av det de eksporterer. De har avtaler seg i mellom om handel. De lager ordninger for å passe på seg selv og sine egne goder. I EU subsidieres landbruk, dvs at landbruket hjelpes frem.


Befolkningsteorier

En befolkningsteori er en mulig forklaring på endring i folketall og fødsels- og dødsrate. Endringer i en befolkning kan forklares både demografisk og samfunnsmessig. Demografiske forklaringer på at dødstallene er høye, kan ganske enkelt være at befolkningen er gammel. Dårlig ernæring og helse er samfunnsmessige årsaker.

Thomas Malthus (verdens første demograf) hadde en teori om at det alltid ville være en tendens til overbefolkning. Det er fordi folketallet øker raskere enn matproduksjonen, og resultatet vil derfor bli sult og fattigdom. Han konkluderte med at befolkningsveksten må begrenses.

På 1800- og 1900-tallet skjedde det mye som synes å motbevise Malthus sin teori. Matproduksjonen økte, og fruktbarheten avtok. Karl Marx var en skarp kritiker av Malthus, og hevdet av overbefolkningen ikke er noe problem i seg selv. Det er ikke befolkningsveksten som gir mennesker et uverdig liv, det er samfunnsforholdene.

Malthus sine tanker ble igjen aktuelle da befolkningsveksten var på sitt høyeste i 1960-årene. Nymalthusianerne mener at befolkningsveksten er en viktig årsak til sosial nød og økonomiske og politiske kriser. Nymarxistene mener derimot at det ville være mindre nød i verden om samfunnene var organisert bedre. Det har etter hvert oppstått en viss enighet mellom tilhengerne av Malthus og Marx. Verdens matforsyning er ikke først og fremst et mengdeproblem, men et fordelingsproblem. Hvordan problemene skal løses, er det imidlertid forskjellige meninger om. Nymalthusianerne vil bremse befolkningsveksten med familieplanlegging og prevensjon, særlig i fattige land, mens nymarxistene mener at det er samfunnsforholdene i de fattige landene som må forandres. Dersom de får bedre levekår, vil befolkningsveksten avta av seg selv.

En annen forsker som har hatt betydning for hvordan man ser på forholdet mellom befolkning og ressurser, er danske Ester Boserup. Hun mente at befolkningen ville finne metoder for å øke matproduksjonen, for eksempel ved større arbeidskraft, maskiner, gjødsel, eller lignende. Hennes arbeid bidro til det som er kalt teknologioptimisme. Det betyr at man tror at menneskenes oppfinnsomhet vil føre til løsninger på problemer som før så ut til å være uløselige.

Var dette til hjelp for deg? Kommenter.
Har du noe å legge til?

Kilder: 
Underveis Geografi 10 - Samfunnsfag for ungdomstrinnet (Utgitt av Gyldendal forlag i år 1999)

Terra Nova - Geografi for den videregående skolen (Utgitt av Aschehoug i år 2009)