Jeg og min familie er faddere for ei jente i Afrika. (Flaut, men jeg husker ikke hvilket land..) Hun heter Nelia og er et år eldre enn meg. Alikvel går hun et klassetrinn under meg. Rart å tenke på. Hun bor sammen med bestemoren sin. Hvor resten av familien er, vet jeg ikke.
Jeg blir så lei meg når jeg tenker på alt vi har. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er ofte (eller.. ikke ofte, men du skjønner hva jeg mener) misfornøyd og utakknemlig. Det gjelder vel deg også? Som alle andre... Men jeg prøver å bli bedre på det. Prøver å tenke mer på andre. På dem som ikke har noe særlig.
Jeg skulle så utrolig gjerne ønske at det var noe jeg kunne gjøre. Som var enkelt liksom. Det å gi bort 200 kroner i måneden er jo greit nok - men noe mer. Noe jeg kunne SE resultatet av. Ikke bare lese i et brev at Nelia og bestemoren er i fin form. Nelia går på skolen (...)
10. desember kommer Barack Obama til Norge for å motta Nobels Fredspris. Det koster Norge helt ekstremt mye penger til bl a. sikkerhetsvakter osv... Tenk hva vi kunne gjort med de pengene! Tenk hvor mange jenter i verden som ville fått det så utrolig mye bedre enn det de har det! Og så lurer jeg egentlig på hvorfor Obama vant fredsprisen? Jeg mener, han har stengt Guantanamo - men hva mer?
Grand hotel i Oslo skjekker alle tallerknene før festmiddagen. De har ekte gull rundt kantene. Hver tallerken blir skjekket for riper. Er det en liten ripe blir tallerkenen kastet. Det jeg stusset litt på var om de bokstavelig talt ble kastet, eller om de blir brukt til noe nyttig - for seriøst; man kaster jo ikke noe som det - da gis det til noen som trenger det!!!!!!
Jeg kommer tilbake med et innlegg til om fattigdom - det skal jeg love deg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar