Venstrekjøring

Oh, ny etikett! English oddities. Skal dele noen ting med dere som er typisk engelsk - litt merkelige/eksotiske ting.. Som jeg ikke er vant til. Så, først: Venstrekjøring.

Det har tatt tid å venne seg til at britene kjører på "feil side av veien". Jeg ser fortsatt til venstre først når jeg skal krysse veien, men jeg ser i hvert fall riktig vei når jeg skal ta bussen til skolen..!

Grunnen til at engelskmenn kjører på venstre side av veien ligger langt tilbake i tid - nærmere bestemt i middelalderen. Kort sagt handlet det om at man ikke visste hva som befant seg rundt neste sving, og dermed holdt man seg til venstre for å kunne svinge sverdet med høyre hånd om det rundt svingen skulle vise seg å være en fiende. Det er i hvert fall det jeg har hørt - og det høres logisk ut for meg.

1 down, 9 to go

Det er en måned siden jeg reiste hjemmefra i dag! Bare 9/10 igjen av året mitt. Rart egentlig, for tiden har gått så fort. Samtidig føler jeg at jeg har vært borte hjemmefra i en evighet.. Og, ja, det er masse jeg savner, men jeg har det veldig fint. Selv om skolen fortsatt er litt vanskelig, så går det mye bedre.

Dere som følger med på Facebook-profilen min har kanskje fått med dere at jeg er noen facebook-venner rikere. Angående virkelige (haha) venner vet jeg ikke helt ennå. Det føles litt rart å skulle kalle noen vennene mine når jeg egentlig ikke kjenner dem sånn ordentlig, bare går sammen med dem på skolen. Men forhåpentligvis om ikke så lenge kan jeg kalle dem venner. Jeg tror (og håper) i hvert fall at dem i ungdomsgruppa SPACE kommer til å bli vennene mine, selv om vi er litt forskjellig alder :) Og så bor jo Helene og Isabel, to andre utvekslingsstudenter, også her i Bedford - og det er bra! :)

Meg og Isabel. Foto: Helene

Oppsummering av min første måned i England: Jeg har..

• vært i London, York og Scarborough
• spist typisk engelsk mat; Roast Dinner, Fish and Chips og Bangers and mash
• drukket mer te enn jeg noen gang har gjort tidligere
• møtt mye av familien til vertsfamilien min - koselige folk!
• vært i byen, på kino og gått turer langs elva
• vært i kirka
• begynt i ungdomsgruppa SPACE, sammen med hyggelige ungdommer. Gleder meg til søndag allerede! 

Dere er forresten veldig dårlige til å kommentere for tiden. Jeg ser på statistikken at dere leser bloggen, så.. :)

Sunday and church

(I går kveld var jeg på kino med Helene og Isabel. Vi så "Friends With Benefits". Morsom film.)

I dag var jeg på gudstjeneste (service) med Becky og Georgia i St. John's Church. Det var veldig hyggelig. Gudstjenesten var veldig avslappet. Det var familiegudstjeneste da, men allikevel følte jeg at det var ganske annerledes enn jeg er vant til. F.eks så hadde ikke presten hvit kappe/kjole (vet ikke hva det kalles), og folk klappet og danset når de sang. Og sangene var ikke det jeg ville kalle salmer - men.. sanger. Det minnet liksom mer om en kveld på Enter^ (ungdomsgruppa hjemme) enn en gudstjeneste. Forskjellen var at den som spilte og var forsangere var godt voksne folk. Og presten spilte gitar. Hehe. Etter gudstjenesten snakket vi med Jess og Jane som er med i SPACE, ungdomsgruppa, og avtalte at jeg skulle bli med i kveld!

Kl. 2pm dro vi til elva hvor Georgia skulle gå 'bridge walk' med Rainbows, engelsk jenteversjon av speidere. Da gikk vi en mile (1,6 km), og Georgia fikk krysset av på et ark hver gang vi passerte en bro.

Kl. 6pm ble jeg hentet av Jess og hennes foreldre, som kjørte oss til Jane, hvor SPACE var denne gangen. Det var 'social evening' - altså vi hadde det egentlig bare gøy. Tilstede var jeg, Jess, Jane, Rebecca, Andy, Hannah, Benji og Joel. Veldig hyggelige folk. Vi lekte 'the book game' som gikk ut på at man valgte en tilfeldig bokstav fra en bok, og så måtte man fylle inn navn, dyr, sang, land osv. som begynte på denne bokstaven. Ellers så var noen litt hypre, men det var bare morsomt.. På slutten ble jeg spurt om jeg ville skrive ned kontaktinformasjon så jeg kunne bli kontaktet av 'disse gale folkene'. Jeg sa 'ja, det kan jeg', og fikk reaksjonen 'det kommer du til å angre på, haha'. Jeg gleder meg allerede til neste søndag, jeg :)

Sorry at jeg ikke har noen bilder, men det har seg sånn at første gang man møter noen..så passer det liksom ikke helt å ta opp kameraet å si 'smiiiiiile'. Get it?

Dagen i dag :)

Hadde 4 fritimer i dag. Endte opp med å spille kort, lakke negler, og gjøre litt arbeid. Først spilte jeg kort med Lauren, Emily, Luke, Sean og Steven. Det er skikkelig morsomt å høre dem si "We're playing King on the Corner" og så høre noen som er ueninge, som heller vil spille "Bubble, 'cause it's so funny!". Senere lagde Bea pandaer på tommelneglene til meg, Naomi og Emily. Ble ganske søtt faktisk. Hva synes dere?

Etter lunsj skulle jeg og Naomi til Wootton for vår siste time. Hun har 'food' og jeg har, somderevet, 'spanish'. Vi møtte Daniela og Craig som også skulle dit, og ventet på minibussen. Vi fant ut at den hadde kjørt av sted uten oss, og måtte gå til kontoret for at de skulle bestille taxi til oss. By the time taxien kom var vi allerede en halvtime for sene til timene våre. Så kjørte taxisjåføren feil vei, haha. Så vi fikk oss en liten tur rundt om i Cranfield, før han kjørte oss til Wootton Lower School - hvor vi måtte forklare at vi skulle til Upper school! Åh, den visste han ikke veien til. Say what? Hvilken taxisjåfør vet ikke hvor han skal? Det endte med at Craig forklarte veien, og vi kom oss frem til 3-4 minutter i timene. Jeg fikk forklart hvorfor jeg var så sen, før vi 4 møttes ved minibussen, og ble kjørt tilbake til Hastings. Litt av et styr, men det var ganske morsomt.

Sliten etter gåturen hjem fra busstoppet med tung sekk, kom jeg hjem til en en hyggelig "overraskelse". På toppen av trappa, foran døra til rommet mitt, sto denne:

Mamma og pappa har sendt meg ting jeg har spurt etter, OG noen overraskelser jeg ikke visste om. Tusen takk, alt kommer til nytte! Spanskbok, matte regelark (må bare oversette dem til engelsk nå!), vinterskoene mine, et par singletter, og diverse annet. Og mat/snacks!! 

Calling a friend (in London)

A Friend in London representerte Danmark i Eurovision Song Contest i fjor. Denne sangen er dedikert til fansen deres, og heter 'Calling a friend'.

Hva synes du om sangen? :-)

Kortspill i lunsjen

En ting folk her gjør i lunsjpausen (og fritimene når man egentlig bør gjøre lekser) er å spille kort. Jeg har lært å spille Queen, og jeg har lært dem å spille Kongen på Hjørnet aka King on the Corner. Det spillet likte de!

I dag skulle jeg lære Naomi, Zoe og Rebecca (og en til jeg ikke husker navnet på) å spille Gris, men siden vi ikke satt rundt et bord ble det heller Boble aka Bubble. For dere som ikke vet det; det er det samme spillet, bare at man lager bollekinn/blåser opp kinnene i stedet for å ta tommelen på bordkanten. Ganske morsomt..

Da jeg skulle forklare, ble det plutselig litt vanskelig. Jeg visste ikke navnene på de forskjellige fargene, kun hearts, så da måtte de lære meg det; hearts, diamonds, clubs and spades. Så spurte de hva det het på norsk, og jeg forklarte; hjerter, ruter, kløver og spar. Umiddelbart kommer det fra både Naomi og Zoe; "Sparrrh! I like that". Haha, nok et bevis på at sørlandsdialekten ikke er den fineste...

Jeg vet jeg bør gjøre lekser/skolearbeid i fritimene, men i begynnelsen tillater jeg meg selv å bruke tid sammen med folk, og prøve å bli litt bedre kjent med dem. Tror det er viktig.

Å være ny, og fremmedspråklig, på en skole i utlandet..

Nå har jeg gått på skolen i 2 uker. Har allerede skrevet om hvordan skolen er her, men har lyst til å fortelle litt om hvordan det faktisk er å være ny på en skole, i tillegg til å være fremmedspråklig. På en måte er du en outsider. Du kjenner ingen, er ikke helt stø i språket, og du kjenner ikke skoleområdet, så du vet ikke hvor du skal. Det er ingen hemmelighet at det er vanskelig i begynnelsen!

De første dagene var, for å være helt ærlig, ikke langt fra å være grusomme. Jeg voknet på morgenen, og det knytte seg i magen ved tanken på at jeg skulle på skolen. Jeg synes det var veldig vanskelig å komme i kontakt med folk, og jeg følte aldri at jeg klarte å ha en normal samtale. Det var ikke gøy... På toppen av dette visste ikke skolen noe om fagene mine når jeg kom - in fact, de visste egentlig ingenting om meg. Med andre ord, jeg fikk ikke timeplan når jeg kom - og hadde masse fritimer, noe som ikke akkurat hjalp. Dag 2 hadde jeg to fritimer, en sosiologitime og to fritimer til. Hva gjør man i fritimene når man ikke har arbeid å gjøre, og ikke kjenner noen..? Det var en skikkelig vanskelig dag, og var første gang jeg hadde hjemlengsel. Fikk meg til å tenke på hvor mye enklere det hadde vært om jeg hadde vært i Norge, i gode, gamle, kjente K-town.

Skolen fra forsiden

Fra dag 4-5 begynte ting å gå litt lettere. Vil ikke si jeg har fått noen venner enda, men jeg har i det miste noen å sitte sammen med i lunsjen for eksempel. Jeg har noen som sier hei, spør hvordan det går. En dag var det noen som spurte om jeg ville bli med å spille kort i lunsjen. Så ting går fremover! 

Noen av dere har spurt meg om de er nysgjerrige på meg og Norge. Svaret er nei, i hvert fall foreløpig. Men jeg tror kanskje det er fordi de er usikre på hvor godt jeg snakker engelsk, og om det er vanskelig å snakke med meg. Har jo eksempelet med læreren...... hehe. Men etter hvert blir de vant til å ha meg der, og når vi får snakket mer går ting lettere.

Jeg har også fått spørsmål om å skrive litt om forskjellen på norske og britiske ungdommer. Egentlig er vi ganske like - vi er alle ungdommer.. Så langt har jeg ikke noe inntrykk av at britiske ungdommer er mer utadvendte enn norske. Kanskje jeg kan lage et blogginnlegg om dette senere, når jeg har vært her litt lenger. Vi får se :)