Midtøstenkonflikten

Et sammendrag fra sidene 182 - 192 i boka Underveis; Historie 10 (Gyldendal forlag)

Konflikten mellom jøder og araberstatene
Sionismen
Sionismen var en bevegelse som gikk ut på at jødene, i likhet med andre folkeslag, hadde krav på et eget hjemland. Bevegelsen ble satt i gang av Theodor Herzl, som fulgte rettssaken mot Dreyfus. De to hadde til felles at de var jøder. Under rettssaken ble Herzl overbevist om tre ting; 1. Dreyfus var uskyldig, 2. Han ble dømt fordi han var jøde, og 3. Jødene kunne bare føle seg trygge hvis de fikk et eget land.
Den jødiske innvandringen til Palestina begynner
Etter første verdenskrig lovet den britiske utenriksministeren at jødene skulle få et eget "nasjonalhjem", som han kalte det, i Palestina. Dette ble kalt Balfourdeklarasjonen.
Etter at nazistene kom til makten i Tyskland, flyktet mange jøder. En god del av dem dro til Palestina, men det var ett alvorlig problem; det bodde allerede mennesker der. Palestinere, som er et arabisk folk, hadde levd i området i århundrer, og de følte seg truet av den jødiske innvandringen.
De første etterkrigsårene
Til sammen ble ca. 6 millioner jøder drept under 2. verdenskrig, og dette viste at jødene trengte en egen stat for å være trygge. Mange av de overlevende fra de tyske dødsleirene hadde en eneste drøm: å bosette seg i Palestina.
Mange europeere hadde passivt sett på jødeforfølgelsene under krigen, men da krigen var over og redslene fra konsentrasjonsleirene kom for en dag, fikk jødene stor sympati. De fleste europeere og amerikanere mente at jødene fortjente et eget land etter alt de hadde vært gjennom.
Palestinerne hadde ikke hatt noen skyld for jødeforfølgelsene, men nå var det på mange måter de som måtte betale prisen. FN vedtok at Palestina skulle deles i to. Jødene skulle få en del, og palestinerne en annen. Dette ville verken palestinerne eller andre arabere gå med på.
I mai 1948 erklærte Israel seg som egen stat. Umiddelbart etter gikk palestinerne, sammen med Egypt, Syria og Jordan, til angrep på den nye staten. Israelerne slo angrepet tilbake og klarte til og med å utvide landområdet sitt.
Kriger mellom Israel og araberstatene
Siden 1948 har det vært 3 store kriger mellom Israel og en eller flere araberstater:

• 1956: Suezkrigen
• 1967: Seksdagerskrigen
• 1973: Yom Kippur-krigen

I tillegg til disse store krigene har det vært en rekke større og mindre væpnede sammenstøt opp gjennom årene, særlig mellom Israel og palestinere.
Palestinerne
Under krigen i 1948 utslettet israelske soldater den palestinske landsbyen Deir Yassin og drepte alle innbyggerne. Ca. 800 000 palestinere flyktet i panikk, og da krigen var over, ble de nektet å komme tilbake av israelerne. Det ble dannet organisasjoner som skulle bekjempe Israel og kjempe for en egen palestinsk stat. Midt i 1960-årene gikk de sammen i PLO (Palestine Liberation Organization) under ledelse av Yasir Arafat.
En del palestinske organisasjoner bruker terror, som å plassere bomber på israelske busser. Mange uskyldige har blitt drept på denne måten. Palestinske organisasjoner har også stått bak andre terroraksjoner, f.eks. flykapring.
I 1987 begynte den såkalte intifadaen - eller opprøret - på Vestbredden og i Gaza.
Israelerne
I Israel bor det i underkant av 6 millioner mennesker, og over 80% av dem er jøder. De israelske jødene er svært forskjellige, både i forhold til utseende, i forhold til hvor alvorlig de tar religionen sin, og hvordan de vil at forholdet til araberne skal være. Noen vil ha fred, mens andre drømmer om nye kriger, slik at Israel kan bli større.
Israel regnes som et demokrati, med ytringsfrihet, religionsfrihet og rett til å danne politiske partier. Men palestinerne som bor i Israel mener nok at det er så som så med demokratiet. Selv de palestinerne som er israelske statsborgere kan ofte føle seg middelmådige, siden Israels grunnlag er en bestemt religion, nemlig jødedommen. De israelske palestinerne er enten muslimer eller kristne.
Forhandlinger
I 1977 drog Egypts president, Anwar Al-Sadat, på et helt uventet besøk til Israel. Reisen dannet grunnlaget for en fredsavtale mellom de to landene. Dette var et sjokk for palestinerne og de andre araberlandene, og mange så på presidenten som en forræder.
I 1993 skrev Israel og palestinerne under på en avtale der Israel lovte å trekke seg gradvis tilbake fra deler av Vestbreddenog Gaza. Palestinerne skulle dermed få det meste av ansvaret for styre og stell i dette området. Etter noen år skulle israelere og palestinere forhandle seg fram til en endelig løsning på konflikten mellom dem.
Stormaktene og Midtøstenkonflikten
USA og andre vestlige land har som regel støttet Israel, og USAs befolkning har vært aktive i å tale Israels sak. Etter hvert har mange i Vesten reagert på Israels harde politikk overfor palestinerne. Vest-Europa og USA har prøvd å ha et godt forhold til både Israel og arabiske land, fordi de er avhengige av arabisk olje.
Så lenge Sovjetunionen eksisterte, støttet både den og de andre kommuniststatene PLO og araberstatene i kampen mot Israel.


@julieegeland

Share

Vietnamkrigen

Et sammendrag fra sidene 173-177 i boka Underveis; Historie 10 (Gyldendal forlag)

Krigen i Vietnam
Vietnam, Kambodja og Laos var gamle franske kolonier, og ble under 2.verdenskrig okkupert av Japan. I Vietnam ble det dannet en kommunistisk motstandsbevegelse, der lederen var Ho Chi Minh, som senere ble utropt til president. Frankrike godtok ikke dette, og det brøt ut krig mellom Frankrike og Ho Chi Minhs tropper. I 1954 ble Frankrike tvunget til å trekke seg ut av Vietnam, etter å ha lidd et stort militært nederlag. Vietnam ble midlertidig delt i en nordlig og en sørlig del, på samme måte som Korea. I Nord-Vietnam fikk kommunistene under ledelse av Ho Chi Minh makter, mens i Sør-Korea styrte en gruppe generaler som var støttet av USA. Det skulle arrangeres valg over hele Vietnam, og så skulle landet bli samlet igjen, men siden USA og generalene i sør var redde for at kommunistene skulle vinne valget, ble det ikke noe av.
Krigen tar til på nytt
I Sør-Vietnam ble det dannet en opprørsbevegelse kalt FNL, som ville bekjempe generalene som satt ved makten, og gjenforene de to delene av Vietnam. USA støttet generalene, og mente at dersom kommunistene fikk makten i Vietnam, kunne hele Sørøst-Asia bli kommunistisk. Dette ville amerikanerne hindre, og ble dermed trukket mer og mer inni den Vietnamesiske konflikten. I 1967 var det bortimot en halv million amerikanske soldater i landet. Nord-Vietnam, som fikk våpenhjelp fra Kina og Sovjetunionen, sendte store troppestyrker til sør. For å hindre dette begynte amerikanerne en voldsom bombing over Nord-Vietnam.
En grusom krig
Man regner med at ca. 2 millioner vietnamesere og ca. 60 000 amerikanere ble drept under Vietnamkrigen. Naturen ble ødelagt. Amerikanske fly sprøytet tonnevis av plantegift som ødela avlinger, busker og skog, for å hindre geriljatropper å bevege seg gjennom jungelen. Vannet ble forgiftet, og halvparten av all skog ble lagt øde. Forgiftningen av naturen førte til kreft og andre sykdommer. Mange kvinner fødte vanskapte barn.
Under et stort angrep i 1968, det såkalte Tet-offensiven, drepte nordvietnamesiske tropper og FNL tusenvis av mennesker som de mistenkte for å samarbeide med amerikanerne.
Krigen spredte seg også til nabolandet Kambodja, fordi amerikanerne mente at Nord-Vietnam sendte tropper gjennom landet til Sør-Vietnam.
USA gir opp
Ettersom flere og flere unge amerikanere døde i krigen, ble motstanden mot krigen stadig sterkere i USA. Presidenten begynte dermed å sende soldater hjem, fordi han mente at det var nødvendig å la den sørvietnamesiske hæren ta større ansvar for krigen. Denne taktikken mislyktes. I 1975 måtte Sør-Vietnam gi opp, og hele Indokina ble kommunistisk. USA, verdens mektikste land, hadde lidd et stort nederlag.
Hva skjedde videre med Vietnam?
Sør- og Nord-Vietnam ble gjenforent, men forholdene var vanskelige. Det var store ødeleggelser, og USA gjorde alt de kunne for å hindre at landet fikk hjelp med gjenoppbygningen. Det kommunistiske regimet tvang bøndene til å danne store kollektiver, de fikk ikke eie jorda på egenhånd. Alle som kunne mistenkes for å ha samarbeidet med USA, ble sendt til omskoleringsleirer der de ble holdt fanget på ubestemt tid. Over en million mennesker flyktet fra landet, ofte under store farer.
I dag er forholdene i Vietnam blitt friere, og noen få av dem som flyktet har kommet tilbake.


@julieegeland

Share

Vi bor i en urettferdig verden

Vi har sett film fra folkemordet i Rwanda i 1994 på skolen. Spillefilm med navn "Hotel Rwanda" - bygd på en sann historie. Slike filmer vekker diverse følelser. Jeg får skikkelig vondt inni meg, blir sint og lei meg!

Når et folkeslag i et land bestemmer seg for å drepe det andre folkeslaget i landet - hvorfor griper ikke resten av verden inn?! En journalist fra England filmer noen av de grusomme massedrapene og sier så til filmens hovedperson, Paul: "Hva tror du vil skje når verden ser disse klippene? De vil si Å så forferdelig! og så vil de gå for å spise middag". Han har så forferdelig rett, og det er helt på trynet at det faktisk er sånn. Vi er helt vanvittig egoistiske. Sorry to say.

I filmen kommer det busser for å evakuere folk ut av landet, men det bare utlendingene som får reise. Alle andre må bli igjen. Alle barna som har mistet foreldrene sine, må bli igjen. Den verste scenen i filmen var da alle de foreldreløse barna ble dratt bort fra dem som måtte reise ut av landet, de ville jo gjerne tatt dem med seg, men de fikk ikke lov. Samtidig spilles en nydelig sang der barna synger. Da kjenner en virkelig at tårene presser på!

Vi har det så utrolig godt, og så setter vi så lite pris på det. Vi har alt vi trenger! Vi bekymrer oss for prøven til torsdag, mens andre barn i andre land bekymrer seg for at foreldrene kanskje ikke kommer hjem igjen. Vi håper at vi skal få en hest til bursdagen, mens andre barn håper at de kan sove gjennom hele natten, og få mat neste dag. Mange barn håper på å få gå på skole og få en utdanning, mens vi sier at skolen er kjedelig, og at vi skal bli rike. Seriøst, vi må skjerpe oss!

Spørsmål jeg sitter igjen med etter å ha sett en slik film er f.eks; hvordan kan noen finne på å gjøre noe så grusomt? Hvordan kan FN og resten av verden sende hjelp - men bare hjelpe de hvite/dem som ikke bor i det landet?

Hotel Rwanda er en veldig bra film som virkelig gjorde inntrykk på meg! Ikke bare er dette en kjempebra spillefilm - det er også en dokumentar, i og med at den er bygd på en sann hendelse. Anbefaler deg å se den om du skal lære noe om folkemordet i 1994. Jeg vet ikke akkurat om jeg kommer til å ønske å se den igjen....

Her er en film fra da Hallvard Holmen besøkte Rwanda med Plan-Norge:



@julieegeland

Inspirasjon

Jeg har ikke tenkt å skrive et langt innlegg om Nick Vujicic her og nå - men at han inspirerer meg vanvittig skal det ikke være tvil om! Tidligere har jeg skrevet stil om han på engelsk (som du kanskje har lest her på bloggen?) - og til mandag skal vi ha nynorsk tentamen. Temaet er "Å ta val" så om det passer med oppgaven, kommer jeg nok til å skrive om Nick igjen. Inspirasjon er ordet, og det er få som har inspirert meg så mye som han har gjort.

Bli tilhenger av han på Facebook.

Gitarfremføring

Jeg nevnte at vi hadde samspillprosjekt på gitarspillinga? Vi fremførte i Sigurd Lie-salen i Musikkens Hus forrige torsdag - og det gikk jo sånn tålig greit. Alt gikk egentlig veldig bra, frem til vi skulle modulere - da økte plutselig tempoet litt, hehehe.. MEN vi hentet oss bra inn igjen, og det er det viktigste! Som gitarlæreren vår sa; Det er som når du skriver stil på skolen; det viktigste er en bra begynnelse og en bra slutt - det som er i mellom er ikke så viktig.. 

Film fra fremføringa. Jeg har redigert bort den delen der tempoet økte - men har tatt med slutten da. Vi er 25 stykker, og da bør det jo si seg selv at ikke alt kan gå problemfritt, right? :) Men fornøyde var vi. 

Etter oss var det en haug med andre innslag. Alle var klaver-elever, så det kunne jo bli litt... ensformig? Kjedelig? Ja... jeg tror jeg kan si det, men da må jeg også få med at noen av dem var sinnsykt flinke! Satt du i stolen og holdt på å sovne, var det noen av dem som virkelig åpnet øynene dine og fanget oppmerksomheten din med bl.a. verk av Grieg og Bach. Fantastisk!

@julieegeland

Jorden nynner sin hemmelige sang

Her kommer en liten anmeldelse og mine tanker om boken jeg mottokk fra Aschehoug forlag for en tid tilbake: Jorden nynner sin hemmelige sang av Mari Strachan.

I første del av boken møter vi Gwenni og familien hennes, og mange av de andre beboerne i den lille walisiske byen. Vi møter på mange rare navn, etter min mening, og åpningssetningen i boken er: "Hver natt når jeg sover, flyr jeg". Dette gjorde at jeg stusset litt. Hva slags bok er dette? Førsteinntrykket mitt av boken var at den var litt rar. Etter et par sider, og mange gode setninger, likte jeg boken mer og mer. I denne første delen av boken dannes et bilde av hovedpersonen Gwenni. Ei intelligent, nysgjerrig jente som er glad i å lese. Hun har en søster som heter Bethan, en streng mor og en snill far, og en katt som heter John Morris.

I del to av boken begynner Gwenni etterforskningen sin for å finne en nabo som på mystisk vis har forsvunnet. Hun starter også et prosjekt med å få tegnet ned slektstreet sitt. Alle familier har hemmeligheter, men er alle disse hemmelighetene verdt å vite? Gwenni får vite om noen hemmeligheter hun kanskje helst skulle vært foruten. Det man ikke vet, har man ikke godt av å vite, er det ikke sånn det sies?

Hvordan boka ender vil jeg ikke si noe om.

Jorden nynner sin hemmelige sang er fengslende, stemningsfull, og forteller en bra historie. Er du ute etter en bok med mye spenning og action er ikke dette boken for deg - men om du derimot trenger en god bok å lese i ferien eller helgen kan denne boken anbefales.

Jeg tror jeg vil si at denne boken passer best for ungdom og voksne. Barn vil ha litt vanskeligheter med å forstå, etter min mening. Bare tittelen er jo litt vanskelig å tolke.


@julieegeland

Air

Jeg er ferdig med to stressa uker. Trafikalt grunnkurs nesten hver kveld + lekser og prøver. Takk og lov for at det er over. Nå er det til på ei ny uke hvor blant annet dette vil ta en god del tid:

Vi skal ha samspillprosjekt på gitarspillinga, som skal fremføres til torsdag. Vi skal spille Forrest Gump Soundtrack - men siden jeg kan det allerede (begynte før de andre siden jeg ble borte to av samspilløvingene pga trafikalt), fikk jeg begynne på noe annet i tillegg. Air av Bach er så utrolig fin. På videoen er jo bare begynnelsen da - har ikke kommet så veldig mye lenger. Spiller forresten bare melodien foreløpig...

@julieegeland