Katolsk betyr universell, for alle mennesker. I Norge er katolikkene i minioritet, med noe over 55000 medlemmer (tall fra 2007). I løpet av de siste 40 årene har mange katolske kristne kommet som innvandrere eller flyktninger, slik at 4 av 5 katolikker i Norge er født i et annet land. En god del har kommet fra Sri Lanka, Filippinene, Vietnam, Chile, USA, Frankrike, Litauen og Polen. Katolikker i Norge vet at de hører til et trossamfunn som finnes over hele verden, og at den katolske kirke ikke er så opptatt av landegrenser.
Hva kjennetegner verden største kirkesamfunn?
Tilsammen er det over en milliard katolikker i verden, dvs halvparten av dem som tilhører kristendommen. Dette kirkesamfunnet er sterkest i Latin-Amerika og Nord-Amerika. Den største veksten i nyere tid har vært i Afrika, sør for Sahara, og i deler av Asia, f.eks India og Kina.
Fordi Kirken blir ledet av Paven i Roma, blir den av og til kalt den romersk-katolske kirke. Drøyt en tredjedel av Europas befolkning er katolikker.
Et kirkesamfunn som er så stort, og som er tilstede over hele jordkloden ,er nødt til å romme store forskjeller og ulike meninger. Det er utvilsomt mange måter å være katolikk på. Likevel fremstår den katolske kirke som en sterk enhet. Her er noen ting som binder katolikkene sammen - som er felles for alle:
- Bibelen og troen på en treenig Gud, slik den er uttrykt i de gamle kristne trosbekjennelsene. Dette har de felles med andre kristne.
- Den stramme oppbygningen av kirken. Overalt i verden blir den ledet av biskoper, og den fremste blandt dem er paven. Han gjør kirkens enhet synlig for alle.
- De sju sakramentene: Dåp, nattverd, konfirmasjon, ekteskap, presteinnvielse, skriftemål og sykesalving. Sakrament betyr hellig handling.
- Messen, det vil si den katolske gudstjenesten.
En stramt oppbygd organisasjon
Lederne i den katolske kirke har stor myndighet. De viktigste lederne er biskopene og prestene som er høytidelig innviet til stillingene sine, og de har lovet å vie hele sitt liv til Gud og kirken. Dvs at de ikke kan gifte seg og ha egen familie, og at de ikke kan ha seksuell omgang med noen. Dette kalles å leve i sølibat.
Paven er biskop i Roma og apostelen Peters etterfølger, derfor er han kirkens øverste leder. I tillegg er han politisk leder for Vatikanstaten. Hn utnevner kardinalene (biskoper med særlig viktige lederoppgaver). Han utnevner også alle biskopene, og de blir regnet som apostlenes etterfølgere.
Å velge kirkens leder
En pave blir valgt på livstid. Når en pave dør, kommer alle kardinalene sammen for å velge en ny pave. De blir holdt atskilt fra omverdenen i Vatikanet helt til én av dem er blitt utpekt til å være kirkens neste overhode. De må som regel gjennom mange valgrunder før noen er blitt valgt med to tredels flertall. Når de ikke har fått klart resultat, brennes lappene, og det kommer sort røyk opp av ovnen i kapellet. På Petersplassen er det mange tilskuere, som venter på den hvite røyken. Når den hvite røyken stiger mot himmelen, er valget avgjort. Etter en stund kommer den nye paven fram på Peterskirkens store balkong, og verden får vite hvem det er, og hvilken navn han har gitt seg selv.
Hva vil det si å være munk/nonne?
Munker og nonner er mennesker som har valgt å leve livet sitt på en helt annen måte en det som er vanlig i samfunnet ellers. Når vi blir voksne er det viktig for de fleste av oss å tjene penger, skaffe oss eiendom og ting vi liker, finne en samlivspartner og dessuten føle oss selvstendige. Alle som velger å gå i kloster må avgi tre løfter som står i motsetning til dette:
- å leve i livsvarig fattigdom, dvs uten privat inntekt eller eiendom
- å leve i sølibat
- å leve i absolutt lydighet overfor klosterets ledelse
Kravene er så harde at de som regel får lang prøvetid, gjerne flere år, da er det mulig å ombestemme seg. Bønn og arbeid er det viktigste i klosteret, men de ulike ordenene har vært sitt særpreg.
Senere kommer det et innlegg om Ortodoks Kristendom - så.. gled deg, haha :P
- Julie Egeland
