Welcome Stay i London

Hi all!

Etter 10 måneder med venting, er jeg endelig i England! Akkurat nå sitter jeg på rommet jeg har blitt tildelt på Brunel University. Alle Speak- og Aspect-studentene fra Norge, Tyskland og Danmark er her på Speak UK Welcome Stay. Det er ganske rart å tenke på at jeg er så langt borte fra dere hjemme som jeg faktisk er..

Reisen i går gikk veldig bra. Mamma og pappa kjørte meg til flyplassen, og vi sjekket inn bagasjen slik at den ble sendt rett til London (så vi ikke trengte å tenke på den på Gardermoen). Jeg møtte Margrethe, Helene og Ida Linnea, og så var det time to say goodbye. Trist, men jeg hadde på en måte sagt ha det kvelden før, så det ble ikke så veldig tårevått, selv om jeg felte et par tårer mens jeg tenkte ”hva søren er det jeg gjør?!”.  Vi 4 jentene gikk sammen gjennom sikkerhetskontrollen og satte oss på innsiden. Ikke lenge etter kunne vi gå om bord på flyet. Flyturen tok rundt en halvtime tror jeg.

Klare for å reise

Når vi kom til Gardermoen måtte jeg og Margrethe gå til Transfer-kontoret for å få billettene våre videre til London. Hvor dette Transfer-kontoret var vet jeg ikke, men vi fikk i hvert fall billettene våre i en SAS-skranke, så kanskje det var der..? Hun som satt der viste oss hvor gaten var, men sa at vi burde vente med å gå inn der, siden det var en god stund til flyet skulle gå, det var bare én kiosk der, og vi ikke kunne komme ut igjen hvis vi først gikk inn. Vi gikk tilbake igjen for å møte Helene og Ida Linnea, og så kjøpte vi oss noe mat.

Etter hvert ble vi ganske lei av å sitte der, så vi tenkte at vi kunne jo bare gå til gaten, så var vi klare liksom! Da var klokken ca 11.30 – flyet skulle gå 15.10!!! De timene innenfor passkontrollen varte lenge, men vi hadde det hyggelig. Langt om lenge begynte det å komme Aspect- og Speak-studenter gjennom passkontrollen, og vi møtte bl.a. Stine, Regine, og Marte for første gang in real life (vi har hatt kontakt rimelig lenge over nettet).

Etter en stund kunne vi gå på flyet, og jeg og Margrethe hadde fått plass ved siden av hverandre (siden vi hentet billettene samtidig). Vi ble skikkelig overrasket når kapteinen sa at flyturen kom til å ta 2 timer og 5 minutt. ”Det stod jo at vi skulle være fremme kl. 16.30!”. Først da vi landet på Heathrow skjønte vi at vi måtte stille klokken en time tilbake – og at vi faktisk hadde landet på tiden. Flyturen gikk bra, med unntak av litt turbulens når vi nesten var fremme. Bak skyene er himmelen alltid blå – det er sant. I London, under skyene, var den ikke det. We’re in the UK..  Vi gikk av flyet, og videre til en slags passkontroll for å komme over the UK border. Jeg trooor jeg må ha vært den første Aspect/Speak-studenten som gikk gjennom, for hun som satt der virket skikkelig skeptisk, og spurte masse spørsmål som hvem reiser du med, hvor mange er i ditt reisefølge, hvor er lederen din – ingenting av dette visste jeg svaret på. Men jeg forklarte at jeg reiste med Aspect, en organisasjon, at jeg skulle være utvekslingsstudent, og skulle møte Speak UK ansatte etter å ha hentet bagasjen. Så slapp hun meg gjennom. Lettet møtte jeg Margrethe på andre siden (som ikke hadde fått så mange spørsmål!), og vi gikk for å hente bagasjen vår. Når alle de andre utvekslingsstudentene også hadde fått bagasjen sin, gikk vi videre. 

Ute i ankomsthallen (heter det det?) ble vi møtt av Nikki og Ben fra Speak, og alle fikk hver sin navnelapp. Deretter ble vi tatt med til bilene. En van tok alle koffertene, mens vi kjørte i tre minibusser. Brunel University lå ikke så langt unna, og vi ble tildelt nøkler til hvert vårt rom. Jeg bor på rom 4 i flat 50, med Margrethe og Daniela på rommene på andre siden av gangen, og Ida Linnea på rommet ved siden av. Godt å ha noen man kjenner i nærheten. Et kvarter senere var det et mini-informasjonsmøte. Vi fikk Speak håndboken, en nøkkelring, en penn og en jojo (hehe). Etter dette var jeg utslitt, og gikk tilbake til rommet mitt for å sove.

Saturday morning var det frokost kl 8 am. Toast, egg, bacon, bønner, noen små pølser som jeg ikke vet hva kalles, forskjellige frokostblandinger/gryn… Typisk engelsk! Som sagt, jeg er på rommet nå, etter frokost, og skal snart ut på tour i London. Forteller om det senere.

Veldig glad i alle dere hjemme, men prøver å tenke minst mulig på dere fremover. Jeg lover å gi livstegn fra meg though. OG forresten så er alle de som jobber i Speak veldig kule, og har veldig fin britisk aksent! Hehe..

Mye tekst, I know, men det er en blogg..