A critical analysis of the biography of Nick Vujicic with specific reference to linguistic and structural features

A critical analysis of the biography of Nick Vujicic with specific reference to linguistic and structural features


Nick Vujicic is travelling the world holding motivational- and inspirational speeches in schools, churches and so on. He was born without limbs, and despite his struggles he has been able to cope with this major disability and has become a cultural icon or inspiration to others. I am going to study his biography which provides information about him told in the third person. It is written in a formal style with a serious tone. This accentuates that the audience is people who are interested in learning more about Nick Vujicic, which we can presume (because of his story) are students, teachers, leaders in Christian churches, people with disabilities or other obstacles in life.

In the introduction of the biography interrogative sentence structures are used. “What would you do? How would that affect your everyday life?” This creates a sense of inclusion and engages the reader as he/she is addressed with the second person pronoun “you”. Interrogatives are also used to make the text more dramatic or to influence the reader more. “How would their son live a normal, happy life? What could he ever do or become when living with what the world would consider such a massive disability?” Rhetorical questions like these are used to provoke a thought process in the reader. 

The language used in the biography is emotive, and cohesion can be seen in the lexis used as they are all in the lexical field of motivational speaking or the body, as Vujicic doesn’t have any arms or legs. When looking specifically at grammar the verbs used are associated with positivity (to inspire, to motivate, to realize, to be able to, to accomplish, to overcome), while the nouns are more negative (disability, depression, loneliness, frustration, struggle, problems, failure). In terms of adjectives many of them are superlatives, such as most powerful, biggest, and most effective. They also tend to be attributive (pre-modifying), for example limbless son, happy life, massive disability, amazing ability, and biggest dreams. This enhances the fact that even the biggest obstacles can be surmounted, and it influences the reader more.


Furthermore the text is grammatically cohesive as we can find anaphoric references and conjunctions. The conjunction and is the most important cohesive devise used, and makes the discourse flow more smoothly. Without conjunctions the discourse would seem disjointed. In addition to these grammatical features, modal auxiliary verbs are also used to emphasize the utterances, especially in the interrogative utterances in the introduction where ‘could’ and ‘would’ are used. This suggests the tenor of his message as being enquiring.

The text has a standard structure for a biography or Bildungsroman and the tense change is reflective of his past life and continuing present. It starts with an introduction, where Nick Vujicic is presented, and a direct request to the reader. It continues by telling about Vujicic’s childhood and his struggles and obstacles whilst growing up. This is told in the past tense. Further on the biography relates details, using the present continuous, about his years of studying, and it concludes by telling about his life now and his work, using the present tense and the present continuous. It is structured in this way in order to let us follow Vujicic’s life in a chronological order, which also contributes to make the text cohesive.


English Language Coursework Year 12 - Julie Egeland, 2012
Written text analysis

Goodbye party at -SPACE-

Familie - nå har dere noe å lese mens dere rastløst venter på meg, hehe.

I går var en lang dag. Jeg følte ikke at jeg skulle dra tilbake i dag - føltes heller som om jeg skulle på en rather long summerholiday for så å komme tilbake i august... Jeg gjorde ferdig all pakkinga på morgenen, bare slappet av resten av dagen. Helt til jeg skulle på Space, ungdomsgruppa i kirka, for siste gang. 

Jeg visste at de visste det var min siste gang - men jeg hadde ikke forventet alt det de hadde gjort! Bakt kaker, hengt opp norsk og engelsk flagg, pyntet med banner og stort bilde av oss, kjøpt pizza, brus, crisps etc.  Og så hadde de laget T-skjorter. Det var det vittigste! Veldig intern humor.. :-) Vertsfamilien min visste om det, og var med inn på begynnelsen. Georgia gjorde en god jobb med å  holde det hemmelig. Helt til vi svingte inn på parkeringsplassen, og vi så guttene løpe inn i hallen. "Do you know why they're running?" sa hun med et stort smil. Bless her :)

Og så hadde de laget minnebok til meg! Alle hadde skrevet litt i den - og det er bare så koselig! Setter så utrolig stor pris på bare det at de har tatt seg bryet og gjøre det, men også alt de har skrevet.

Vi spilte frisbee (bare litt, for det var veldig mye vind), lekte en ny lek (som var utrolig morsom! sånn med å flytte et bein og ikke falle - don't you just love my blog explanations?), hørte på musikk og snakket. Jeg kommer til å savne denne gruppa så vanvittig mye! Håper vi kan klare å holde kontakten, og at vi får til at de kommer til Norge. Jeg skal i hvert fall tilbake å besøke dem!

Beste gjengen!

I'll miss you too! Thanks Rebecca!

Thank you, Hannah!

Aaaaw!! Skjønner dere internhumoren vår? haha

A trip to Heartbeat country

Fra torsdag til søndag var jeg med familien min til York. Jeg hadde et ønske om å dra til Aidensfield, den fiktive landsbyen fra TV-serien 'Heartbeat', så på fredag dro vi på dagstur dit. Vi tok damptog fra Pickering til Goathland. Stasjonen i Goathland er også brukt som Hogsmeade Station (dit de kommer etter å ha løpt gjennom veggen på King's Cross) i Harry Potter. Goathland aka Aidensfield var kjempefint. Et veldig rolig og idyllisk sted. Selvfølgelig hadde det vært enda vakrere om sola hadde skint... Bildene nedenfor viser hva vi så i Aidensfield:

The steam train called 'Cock O' the North' arriving Pickering

Bernie Scripp's garage

Butikkene

"Heartbeat, why do you miss when my baby kisses me..."

Aidensfield police car

Beautiful, init?

Aidensfield Arms - Oscar Blaketon's Pub
(aka The Goathland Hotel)

Ser for meg de gamle politibilene kjøre i full fart her, haha...

Goathland Station aka Hogsmeade Station in Harry Potter

The train - på vei tilbake satt vi i en egen kupé (?) sånn som i Harry Potter. Morsomt.

De andre dagene i York gikk til å være sammen med familien, snakke og spise god mat. Lørdag var jeg og Becky på shopping i byen, og så var vi på York Designer Outlet hvor jeg fikk kjøpt meg en ekstra koffert til hjemreisen.

5 dager igjen til jeg er tilbake i Norge... Merkelig.

The year is over...

Hey all.
I wanted to write a blogpost about my exchange year in England in English. That way everyone who (in some way) has been a part of it can read and understand it.

I applied to have an exchange year because I wanted to experience something different. Something extraordinary. I wanted to learn to speak English fluently. Become more independent. Grow as a person. Get to know another country, and another culture - from the inside. And now I've done that. I've also gotten to know myself better. And Norway and the norwegian culture. Consequently I can conclude that I have reached my goals - and fulfilled my big dream of living in England!

To start off I want to explain what it is like being an exchange student. To put it briefly: you become very sensitive. One minute you can be on top of the world because someone smiled at you. The next minute your world is tumbling because someone walked past you without saying 'hello' simply because they didn't see you. It can be difficult. However, when you learn to look beyond the negative moments, you can take pleasure in all the simple joys life has to offer. The joys you took for granted at home.
Another thing is that you remember things you normally wouldn't remember. I can remember my first day of school as if it was yesterday. I can remember who talked to me, who showed me around, and who said 'you can come with me if you'd like' when I felt (and probably looked) lost. I can remember things people have said to me during the year, and how they said it. In October I'd been in England for 2 months and had 8 months left. It felt like ages! Then I went to an event, and someone said to me; "next year when we're doing this, you won't be here...you should come back!". That was the first time I felt like 8 months was really nothing! It's strange to remember simple things like that, but it's good, and I don't ever want to forget anything that has happened this year. Good thing I've written this blog and kept a diary!

While in England, I've been living with a wonderful host family. They have made me feel at home, and included me as a part of their family. I have been so lucky and blessed! I have celebrated Christmas with them, we've had family dinners, they have met my parents, sisters and grandparents when they came to visit, and they have taken me to Scarborough, London, Birmingham, and several times to York. I can't express how much their hospitality has meant to me. I will definitely stay in touch, and come back to visit. Hopefully they'll come and visit me in Norway as well.

School is a chapter for itself. The norwegian and the english system are so different from each other. Neither of them are perfect - but if you mix them together I'm sure you would get a really good school system. In short the key differences are; rewards/sanctions, timetables, exams, safety, expectations, uniform, etc.. But that's not what I want to focus on. Everyone knows what it's like being new at a school. However, not that many knows what it's like being new at a school, all alone, in another country, having to speak another language. To be honest, I can be quite frightening. I had moments where I felt like I couldn't have a normal conversation, and I didn't feel like myself. Symptoms of culture shock... The first couple of days (for me) at school were kind of complicated. I didn't have a timetable because the school didn't know I was supposed to arrive that day (how odd), so I had a lot of free lessons. I didn't know anyone and I didn't have any work to do - so I was basically just sitting there. That was until I saw other people having free lessons. From that time onwards I was sitting with them, talking and playing cards - using my free lessons to get to know people. So that was good!

Moving on... As most of you probably know, I'm a leader in a childrens' choir in church at home, Rabakoret. I really enjoy this, and have missed it incredibly much this year. For this reason it has been extremely good to be part of a church here in England. I went from quite a big church to a small one. From Church of Norway to Church of England - Søm kirke to St. John's. And they actually are a bit different - but I like them both! St. John's is such a warm and loving church, where I've felt so welcome. I was also lucky enough to be a part of the best youth group, Space. I feel like I belong here, and I don't want to leave... The Sundays/Fridays (actually, the whole year..) simply wouldn't have been the same without everyone there. Thank you for being exactly who you are: Jess, Hannah, Rebecca, Andy, Benji, Joel, and David. Hope to see you in Norway in the future.

People ask me; "what's your best memory from England?", and want me to point out one thing in particular. But the truth is that the whole year has been so amazing. No matter how much I want to share my experiences with people at home, they will never be able to understand the extent of my experiences in England. And that's something that I think is sad. They will never understand the importance of it, and the influence this year will have on how I live my life onwards. Maybe to some extent, but not completely.

I have been thinking about how many decisions have led me to where I am now. And not only my decisions, but other people's choices as well. All our choices have made our roads cross, which I think is amazing! I've met so many wonderful, friendly, amazing persons and experienced incredibly much. I could have had a completely different experience of England if for example I had been placed somewhere else than Bedford. I've been so lucky, and I am so grateful!

Now, I guess what's left to tell myself is: don't cry because it's over - smile because it happened! Thank you, everyone who contributed to making this year so very memorable.

Julie xx
Wow, that itch to write resulted in a blogpost that was a lot longer than I had planned.

Brighton

I dag har jeg vært på dagstur til Brighton med denne fine gjengen. Veldig bra tur, om man ser bort ifra det typisk Britiske været. 

The Royal Pavillion

Dette var siste gangen jeg så Daniela, Stine og Lea i England... Trist - men vet at jeg treffer dem igjen en dag. Daniela og jeg bor i samme by, så vi kommer garantert til å treffes. Vi planlegger også å besøke Stine, og at hun kommer til K-town. Og selvfølelig skal vi holde kontakt med Lea via FB og Skype, og forhåpentligvis møtes igjen en gang.

Siste søndag i Bedford

I dag var min siste søndag i Bedford, siden vi drar til York neste helg. Meaning: Min siste gudstjeneste i St. John's. Kjempetrist... Jeg klarte meg fint, helt til siste sangen var over og vi skulle gå ut. Da klarte jeg ikke holde tilbake tårene lenger. Tanken på hvor utrolig heldig jeg er som har fått være en del av den kirka, og hvor mange fantastisk hyggelige mennesker jeg har snakket med og blitt kjent med. Etter noen trøstende ord, klemmer, og litt fotografering (måtte ha noen bilder av kirka), gikk vi inn i hallen for å drikke te - for te fikser alt! Hehe :-) Sto lenge og snakket med Jess, Hannah, Rebecca, Andy og Benji. To uker til neste gang jeg ser dem - og det er også siste gang før jeg reiser hjem... :-(

En av sangene vi sang i dag:

Besteforeldrebesøk

Forrige fredag kom mine 4 spreke besteforeldre på besøk til meg. De kom ganske sent (på grunn av en taxi som ikke kom for å hente dem), så vi rakk bare å catche up litt over middag før jeg dro hjem. Lørdag dro vi til Cambridge. Været var fantastisk, og Cambridges gater og parker var fulle av folk. På kvelden dro vi tilbake til Bedford, og hjem til meg hvor de fikk møte vertsfamilien min. Det var kjempekoselig! Vi snakket masse, og så fotballkamp og Eurovision (hvor Norge tapte begge deler..). Søndag var vi i kirka. Jeg hadde gledet meg til å ta dem med dit, fordi St. John's har vært en viktig del av året mitt her. Ekstra gøy var det da vi kom og fikk vite at det skulle være to barnedåper den dagen! Så fikk vi oppleve det også :-) Etter kirka gikk vi til Alex's foreldre. En herlig dag med god mat, croquet, og hyggelig selskap!

Mandag til onsdag dro vi til London. Tour bus rundt om i byen på mandag, shopping og litt mer sightseeing på tirsdag, og shopping på onsdag før hjemreisen startet i 13-tida. Det var en kort oppsummering av 5 flotte dager. Avskjeden var ikke så trist, for jeg skal jo hjem om 2 små uker.

Tirsdag kveld var vi på Her Majesty's Teathre og så The Phantom of the Opera. Storslagent! Helt fantastisk musikal; skuespillerne/sangerne, musikken og kulissene.

Rotur i vikingbåter

I dag møtte vi jentene fra skolen på Nando's for å ha et 'Farewell meal', noe som var veldig koselig. Det er rart å tenke på at når jeg drar herfra, vet jeg ikke når jeg treffer dem igjen, eller om jeg i det hele tatt gjør det noen gang... Forhåpentligvis gjør jeg det :-) 

Etter et hyggelig måltid, foreslo noen at vi kunne gå til elva for å ro i båt. Da vi kom dit så vi disse båtene:

Yay - vikingbåter!!

Helena, Helene & Mandy

Hannah, Emily, Naomi, Bea (& Lauren)

Me & Mandy

Vi rodde rundt på det lille vannet, med masse sjøgress, i en halvtimes tid. Veldig gøy. Dumt vi har solgt båten, pappa, for nå merket jeg hvor mye jeg savner å gå på båttur...

Bare for å nevne det: været er helt... it's baking hot! Men nå må jeg tilbake til revision - har ikke øvd noe til sosiologien i dag... To dager igjen - til eksamen, og til besteforeldrene mine kommer! :-)

17. mai feiring i Southwark Park, London

Etter en times sosiologieksamen, tok meg og Helene toget til London. I Southwark Park møtte vi Marte, Daniela, Stine, Maggie og Helene - og flere hundre andre nordmenn. Det første vi gjorde var å gå i 17. mai tog - korpset spilte, vi så norske flagg, og hørte mange norske stemmer. Taler og underholdning var det også. Elever ved den norske skolen sang og leste dikt, og en liten engelsk nordmann på 7-8 år holdt tale, og sa bl.a. at vi hadde mye å være stolte av siden Norge er et så flott land. Et korps hadde minikonsert, o g spilte bl.a. Valdres marsj (da følte Marte seg hjemme), Flåklypa-medley, og Kveldssong for deg og meg av Odd Nordstoga (da tenkte jeg på deg, bestemor). Og selvfølgelig sang vi nasjonalsangen! Kjempegod stemning! Vi var heldige med været også, selv om det var litt kaldt now and then. 

I parken solgte de også norsk mat; pølser med brød/lompe, solo, seigmenn, nonstop, melkesjokolade, lakrisbåter... Billig var det ikke, men hjelpe meg så godt det var :-) Litt senere dro vi til Covent Garden og spiste på Pizza Hut (veldig norsk, haha...). Alt i alt en kjempekoselig dag med herlige jenter.

Siste skoledag på Hastingsbury

I dag var min siste skoledag på Hastingsbury. Det har egentlig ikke helt gått opp for meg enda - både fordi dette året har gått utrolig fort, og fordi jeg fortsatt har tre eksamener igjen.. 

Dagen i dag var i hvert fall en veldig fin avslutning på skoleåret! Til lunsj kom jeg og Helene inn i sixth form rommet og alle hadde gjemt seg, og hoppet frem og sa "Surprise!". De hadde stelt i stand med mat og pyntet med små bannere på veggen. Utrolig koselig! De hadde også noen gaver til oss. Av Ms Young og Ms Hughes fikk vi en liten gavepose med Bedford-ting og en Bedford-guide. Av jentene fikk vi tekopp, godteri, og en bok hvor de hadde limt inn bilder, og med hilsener fra mange på trinnet. Kjempesnilt! Den boka skal jeg ta godt vare på! Much appreciated!

Bilder av skolen

Jeg har aldri lagt ut bilder av skolen på bloggen, så jeg tenkte det var på tide å vise dere hvor jeg har studert de siste 9 månedene. Ikke at skolen er så veldig mye å skryte av utseendemessig - men det kan jo være gøy å se uansett.

I morgen er siste "offisielle" skoledag. Fra da av har vi study leave, og kommer bare på skolen når vi har eksamener. Elevene her begynner på summer term den 11. juni. Da begynner de sine A2 courses, før de får sommerferie 23. juli. Siden jeg har min siste eksamen 25. mai får jeg lang sommerferie i år! Skal ikke klage... :-)

Hastingsbury Business and Enterprise College

6th form room #1

6th form room #2

Dance studio

Drama hall

To stk fornøyde utvekslingsstudenter som er stolte over å ha fullført et skoleår i England. Krevende til tider, men absolutt verdt det!

Haircut + theatre

08.05.12

Etter skolen på tirsdag var jeg hos Ashley, frisøren, og fikset håret mitt. Jeg hadde ikke klippet det siden jul, så det var på tide å gjøre det igjen. Siden håret mitt blir så mørkt på vinterstid, ville jeg stripe det også. Så nå er jeg sommerblond, har fikset lengden på håret og formet det litt - og det føles veldig godt :)

# Photo: Helene

I går kveld var jeg, Helene, Helene, Isabel og Liz på teater og så The Pilgrim's Progress av John Bunyan (1628-1688) fra Bedford. Veldig bra skuespill - både måten det ble gjort på, og selve historien.

"How do you say Can I have a cup of tea in Norwegian?"

"Kan æ få en kopp te"

"That just sounds like you've got an accent! ...like Scottish"

haha.

:-)

-SPACE-

Denne kvelden gikk over all forventning. Vi har sunget Rabakorets "All the Glory" og bare hatt det kjempegøy! For en herlig gjeng! Kommer til å savne dem veeeeeldig masse når jeg drar hjem...

På Søndag skal vi synge a capella på gudstjenesten - og vi gleder oss!

Hannah, Jess, Andy, Rebecca, me and Benji

Har filmklipp også - men det får dere se når jeg kommer hjem... Ler meg ihjel, haha! Så gled dere :-) 

Jeg lagde vafler, og tok med som overraskelse. Det var populært, hehe :-) Tror jeg har funnet den beste oppskriften:


4 egg
3 dl sukker
7 dl skummet kulturmelk (3 dl sour cream+4dl skimmed milk)
5 dl helmelk
700 g hvetemel
2 ts bakepulver
2 ts natron
2 ts vaniljeekstrakt
300 g smeltet smør
(denne oppskriften er doblet.. det ble ganske mange vafler! Mettet 10 personer..)

Update 30. april

Det er en stund siden jeg skrev et ordentlig blogginnlegg om skolen nå, så dette får bli en slags oppdatering til dere for hvordan det går med meg på skolen. 

Som dere vet så er jeg ferdig med English Language nå. Med en E på eksamen (jeg prøver å se positivt på det; jeg strøk ikke..) og A på coursework oppgavene, endte jeg opp med en C i standpunkt - noe som egentlig er helt OK. Selvfølgelig skulle jeg ønske jeg hadde gjort det bedre på eksamen, men det er ikke noe jeg kan gjøre noe med.

Matte er jeg også ferdig med nå. Det var en utrolig lettelse å komme tilbake på skolen etter påskeferien, og få vite at jeg hadde bestått. Siden jeg tar GCSE matte, er laveste ståkarakter C - som var det jeg fikk. Det var også det beste jeg kunne få, siden jeg tok re-sit timer (sammen med dem som allerede hadde strøket (og strøk igjen, stakkars)).

Spansk er det neste som nærmer seg. Allerede på fredag har jeg muntlig eksamen, og mandag 14. mai har jeg skriftlig eksamen. Gruer meg, men det blir godt å få det overstått. Må bare øve masse. Takket være en lærer på skolen og supersnille Daniela har jeg fått snakket en del muntlig med dem, så jeg føler meg rimelig forberedt.

Sosiologi har jeg eksamen i den 17. og 25. mai. Eksamenen som går på Familie-delen teller 40%, mens Education-delen teller 60%. I de siste månedene har vi hatt mange mock exams for å øve oss. I begynnelsen gikk det heller dårlig, men jeg har kommet meg. Den siste jeg fikk tilbake fikk jeg A på (!!!). 54/60 marks. På det ene essayet fikk jeg 24/24 marks - og læreren leste det høyt i klassen som eksempel, og sa det var det beste essayet han hadde lest på 2-3 år! Selv om slutten var skrevet litt i all hast... Kjempeglad :-)

Eksamenene her i England er ikke som dem i Norge, hvor man har hele dagen (5 timer) til disposisjon. Det varierer i hvert fag og mellom hver eksamen. Sosiologi eksamen i Families and Households er for eksempel 1 time, mens Education and Methods er 2 timer. Spansk skriftlig er 2 timer og 30 minutter, og Spansk muntlig er 8-10 minutter, med 15 minutters forberedelsestid. Praktiske fag har vanligvis lengre eksamener, som f.eks eksamen for Textiles varer i 5 timer.

Gleder meg til eksamensstresset er over. 25. mai får jeg besøk av mine 4 kjære, etterlengtede besteforeldre. Da blir det kos i Bedford, kanskje en tur til Cambridge, og en deilig helg i London. Etter det kommer tiden til å fly av sted, før jeg sitter på flyet på vei til K-town og gjensyn med gode venner og familie.

Langt, kjedelig tekstinnlegg. I do apologise. 

Atter en søndag...

Og igjen; en super søndag! Bare slappet av på dagtid, skypet med Daniela (på spansk og litt norsk), vært på besøk hos John & Judith på ettermiddagen (sammen med hele familien), og så i kirka på kvelden. Ganske spontant egentlig. Jane, som flyttet til USA et par uker etter at jeg kom hit, var tilbake i England på besøk, så vi ungdommene hadde et par timer sammen i kirka to catch up. Gøy som alltid, med mange morsomme kommentarer - noen som må siteres på bloggen...

Do you have moose in Norway? Are they big? (...) Do you have like..school moose? 

Hahahaha! Fantastisk... School moose vs School buses.

Do you ride your moose to school? | No, we have polar bears for that... | Oh! That would be so cool!

Det varierer fra dag til dag hva jeg synes om at det bare er 55 dager til jeg skal hjem til Norge. I går var jeg klar for å sette meg på et fly anytime. I dag skulle jeg gjerne blitt her lenger. Det som blir vanskelig med å dra fra folkene her, er at jeg ikke vet nøyaktig når jeg vil treffe dem igjen. Da jeg dro fra Norge, visste jeg at jeg skulle treffe alle igjen om 10 måneder...

University of Bedfordshire Higher Education Fair

I dag har vi vært på University of Bedfordshire. Det var folk fra mange universiteter fra hele Storbritannia som hadde 'stands', delte ut brosjyrer og fortalte om sine universiteter. Vi kunne også gå på lectures/talks om forskjellige fag. Jeg var på Sociology and Criminology, og skulle egentlig på Modern Languages, men den ble avlyst. Ville på English også, men den var samtidig som sosiologien (typisk).

Problemet mitt når jeg går og ser på de ulike universitetene er at jeg ikke helt vet hva jeg vil studere eller hva jeg vil bli. Jeg liker språk, og vil gjerne vil fortsette med det, men noe mer enn det vet jeg ikke. Og da har jeg enda et problem, for da kan jeg ikke stille spørsmål... Men jeg fikk spurt litt om muligheten for utenlandsstudier om man studerer f.eks. spansk, og de fleste har som opplegg at man reiser utenlands i 3.året (kursene varer 4 år). Og det hadde vært fantastisk gøy å ha et år i Sør-Amerika..! Dette året har definitivt gitt meg mersmak på reising og utenlandsstudier... Har også vært innom tanken på voluntørarbeid.

Men så er jo spørsmålet fortsatt om jeg skal studere i Norge eller England - det vet jeg jo heller ikke enda...  

Easter sunday

Jeg, Becky, Georgia, John, Barbara og Keith var på gudstjenesten i St. John's. Bra som alltid, og god stemning as we celebrated the resurrection of Christ. I tillegg var det ei som ble døpt (baptised), noe som var gøy å være med på. Fordi denne kirka ikke har døpefont/basseng for voksendåp, hadde de et oppblåstbart et, hvor hun knelte ned, og ble 'dyppet' bakover, ned i vannet.Vet jeg er flink til å forklare...
Vi sang også mange sanger, og jeg blir kjempegira når jeg hører sanger som vi har på norsk også. I dag var det "Thine be the glory" (Deg være ære). Etter gudstjenesten dro vi hjem til oss og hadde kaffe/te, før vi dro til John&Judith og spiste deilig roast dinner.

Dagstur til London

I dag dro jeg inn til London og møtte Marte, Julie og Kathrine. Marte (Peterborough) skulle jeg møte på St. Pancras/King's Cross, men vi klarte ikke finne hverandre og møttes på Oxford Circus. Synes det beskriver ganske bra hvor mye man vokser på et år i utlandet. For et år siden ville jeg aldri ha tenkt på å ta tog alene til en annen by og deretter bevege meg rundt i den byen alene - særlig ikke London.

Litt senere møtte vi Julie og Kathrine som var på ferie i London. Veldig koselig å treffe dem! Resten av dagen ble brukt på Oxford Street, i Camden Town og Covent Garden. Marte og jeg var på Lillywhites, Regent Street og Carnaby Street før vi møtte de andre.

Bilder fra lunsjen vår på Camden Lock Market:

Kl 19.30 tok jeg toget tilbake til Bedford. Det som er kjipt med å ta toget tilbake er at det er så vanskelig å finne et ledig sete. Enten er alle setene opptatt, eller så er det ene ledige setet man finner reservert og man må flytte seg. Irriterendes. Men jeg fikk satt meg, og turen tok bare 40 minutter, så jeg klager ikke.

Wales

Jeg er tilbake i Bedford etter 4 flotte dager i nydelige Wales. Det minnet ikke veldig om Norge, men det er nok det nærmeste du kommer in the UK. Det var i hvert fall godt å se litt fjell igjen (for ikke å snakke om bakker - England er så og si flatt..) og sjøen. Det første vi gjorde etter å ha ankommet Wales, var å dra til Conwy for å gå på bymuren og deretter Conwy Castle. 

Deretter gikk vi litt rundt i Conwy. Vi var innom noen butikker, og vi var inne i the smallest house in Great Britain. Det var eksepsjonelt lite. Se bilde på instagram. Etter en liten stund gikk turen videre til hotellet. Vi bodde på Premier Inn. Der gjorde vi oss klare til Mediaeval Banquet, som vi var på fra kl.7.30-11pm. For en opplevelse! Vanvittig gøy altså. God mat, godt selskap, og bra underholdning. Om du har tenkt deg til Nord-Wales, ta turen til Ruthin Castle på banquet - det kan anbefales!

Dag 2 dro vi på fjelltur. Snowdon er det høyeste fjellet i Wales, og rager 3560 ft over havet. 1085 meter. Vi kom oss helt til toppen - vi tok toget - noe som er veldig sjeldent på denne tiden av året. Det var iskaldt og veldig tåkete, men klart nok til at vi kunne se litt utsikt. På veldig klare dager skal man kunne se helt til Irland og Isle of Man. Togturen opp gav også spektakulær utsikt.

Etter turen opp Snowdon, dro vi tilbake til hotellet for å spise middag; Sunday Roast. Så gjorde vi oss klare til bowling. Amalie vant første runde, med ett poeng foran Lea. Jeg vant (overraskende nok) andre runde. Det var evigheter siden jeg hadde bowlet, så det var veldig gøy å gjøre det igjen.

Dag 3 gjorde vi mange forskjellige småting. Først gikk turen til Welsh Mountain Zoo. Jeg tok ingen bilder av den enkle grunn at jeg ikke så noe poeng i det. Det var fint der, ja - men jeg kan ikke la være å sammenligne med Dyreparken i Kristiansand, som er så mye finere... Deretter dro vi til Colwyn Bay for å kjøre Britain's longest Cable Car. Fin utsikt, mye vind. Så fulgte litt shopping, og middag på Italiensk resturant, før vi dro tilbake til hotellet og hadde movie night.

Colwyn Bay Beach

Dag 4 var det hjemreise. Vi dro fra Conwy i 10-tiden. På veien hadde Nikki og Ben en suprise treat til oss. I 1-tiden ankom vi Birmingham, og ble fortalt at vi skulle på Cadbury World. Veldig moro. Tok ingen bilder der, for det var så mørkt. I 5-tiden dro vi videre. Dette var en kjempelang dag, for jeg kom ikke hjem før 8.30-tiden. Da jeg kom hjem hørte vi noen lyder fra rommet til Georgia, som var for my attention. Jeg gikk opp, og så snakket vi litt, før hun plutselig gav meg en stor klem og sa 'I've missed you!'. Aaw, bless her!