Tour i London

Hello! Back in my room… Spiser crisps (på 'norsk': chips) som var med i lunsjpakka vår i dag, sammen med sandwich, eple og en flaske vann. Jeg er utrolig sliten, vi har gått i hele dag (kjørt litt buss også). De kaller bussene for coaches btw. Først kjørte vi til Tower of London, og gikk av bussen. Turen gikk videre til Tower Bridge. Deretter gikk vi tilbake til coachen, og kjørte til Trafalgar Square. Der gikk vi av bussen igjen, og herfra begynte den lange gåturen. Vi spiste lunsj der – sykt mye folk! På turen videre så vi 10 Downing Street (strengt bevoktet (haha) av politimenn), houses og parliament og Big Ben (egentlig kan man ikke se Big Ben – det er klokketårnet man ser, og det heter noe annet som jeg har glemt..), Buckingham Palace, Millenium bridge, Chinatown, og Covent Garden.

Klare for tour i London

KØ inn i Westminster Abbey

Tower of London

Gruppen som har Nikki som mentor/områderepresentant

Tower Bridge

Tower of London

London Eye

Nelson's column (på Trafalgar Square)

på Trafalgear Sq.

10 Downing Street (det svarte huset i midten av bildet)

Buckingham Palace

Nikki and Ben buying 20 ice-creams!

Covent Garden

Det som var litt dumt med denne dagen, var at vi hele tiden hadde dårlig tid, fordi vi måtte videre.. Når vi satte oss i bussen for andre gang, begynte det å regne, og det regnte når vi gikk av bussen også. Nesten alle (inkludert med selv) gikk bort til en bod og kjøpte paraply – bomkjøp! Etter omtrent 2-3 minutter sluttet det å regne.. Været var utrolig skiftende, fra sol og utrolig varmt, til regn og kaldt. Ben og Nikki kjøpte soft-is til oss (den var annerledes enn hjemme… mykere/mer rennende og litt søtere tror jeg), og plutselig begynte det å regne igjen. Yes, we’re in the UK.

Når vi senere på dagen kom tilbake til Brunel University, spiste vi grillmat, spilte wii og karaoke. Ganske morsomt å se og høre på. Jeg, Stine og Daniela gikk og satte oss på rommet sammen og bare snakket, og senere kom Margrethe også inn. Kjempekoselig å snakke og bli bedre kjent. Et samtaleemne var forresten dialekter, siden Stine snakker trøndersk (?) og vi andre snakker sørlandsk/kristiansandsk. Det er først når jeg er sammen med folk med andre dialekter at jeg skjønner at min dialekt er grusom. Jeg føler ingen forstår hva jeg sier, haha!

I morgen skal jeg møte vertsfamilien! Jeg er litt nervøs, samtidig som jeg gleder meg veldig. Er redd for at det skal bli kleint, og at jeg ikke vet hva jeg skal si – eller ikke klarer å si noe.. men jeg håper det går bra. Skal smile og være hyggelig og prøve så godt jeg kan å gjøre meg forstått J.