2. mai 2010

Kraft og Bevegelse & Energi

Rask gjennomgang av pensumet til prøven om Kraft og bevegelse og Energi

Fart: mål på hvor langt noe flytter seg per tid.
To typer fart: gjennomsnittsfart (finnes ved strekning : tid) og momentanfart (farten akkurat nå; eks. speedometer)
Akselerasjon: mål på hvor raskt farten endrer seg, altså forandring av fart over tid.
Krefters egenskaper: skyv eller trekk, har med to gjenstander å gjøre, har alltid en retning, opptrer oftest når to gjenstander berører hverandre (med unntak av f.eks. gravitasjonskraft og magnetkraft).
Newtons lover:
  1. Dersom det ikke virker krefter på en gjenstand, vil den fortsette i rettlinjet bevegelse med konstant fart, eller forbli i ro.
  2. Summen av kreftene er masse multiplisert med akselerasjon: F = m * a
  3. Kraft og motkraft virker på hvert sitt legeme. De to kreftene er like store og motsatt rettet.
Energi: det som får noe til å skje.
Arbeid: når det overføres kraft på en gjenstand fra en gjenstand.
Effekt: arbeid dividert med tiden det tar å utføre arbeidet.
Varme: energi som blir overført pga temperaturforskjell.
To hovedtyper for energi: stillingsenergi (energi i fht en gjenstands posisjon) og bevegelsesenergi (alt som beveger seg, jo høyere hastighet, jo større bevegelse)
Energiloven: "Energi kan ikke bli borte. Energi kan ikke oppstå av ingenting" Vi sier at energien er bevart. Den blir aldri borte, men går over til andre former. Energiloven gir oss forklaringer på mange dagligdagse fenomener og på at det ikke er mulig å finne opp maskiner som går av seg selv.
Kjemisk energi: er lagret i stoffer. Elektriske stoffer holder sammen atomene i et stoff, og det er lagret energi i bindingene.
Termisk energi: energien som er knyttet til bevegelsene til partiklene som stoffene er bygd opp av. Noen gange bruker vi ordene varmeenergi eller indre energi.
Energikilde: en kilde til energi for ulike formål. Eks. på ulike energikilder: vann i en bekk, batteri, bensin..

Energikjede: forteller oss hvor energien kommer fra og hvor den går. En energikjede består av en energikilde og energimottaker.

Energioverføring: energien går fra en form til en annen.

Energi kan overføres på to måter: ved arbeid og ved varme.  Varme er energi overført pga temperaturforskjell.

Trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker: I moderne bilder er kupeen bygd som et stivt skall. Motorrommet foran er laget slik at det krølles sammen i en frontkollisjon. Denne sammenkrøllingen tar tid og minsker akselerasjonen. Inne i kupeen bruker passasjerene sikkerhetsbelter. Sammen med en kollisjonspute reduserer bilbeltene akselerasjonen.
Bremselengde henger sammen med fart: Når farten dobles, blir bremselengden fire ganger så stor. Bremsekraften skal utføre et arbeid på bilen for at den skal stoppe. Dette arbeidet må gjøres for å redusere bevegelsesenergien. Vi kan derfor skrive: F * s = 1/2 * m * v = Bevegelsesenergi (Eb).


@julieegeland

Kraft og bevegelse

Et sammendrag fra sidene 174 - 189 i Eureka! 10 (Gyldendal forlag)

Fart - et mål på hvor langt noe flytter seg per tid.
Vi regner ut farten (v) ved å dividere strekningen på tiden. Formelen blir slik: v = s : t. De mest brukte enhetene for tid er km/h (engelsk: hour) og m/s.

Når du regner ut fart ved å dividere avstand med tid, finner du en gjennomsnittsfarten. Fart har både måltall, enhet og retning. Skal vi opplyse om farten en gjenstand har, må vi oppgi både et måltall og en retning. Vi tegner ofte en pil som illustrerer farten (og retning). Jo lengre pilen er, desto større er farten.

Akselerasjon - et mål på hvor raskt farten endrer seg
Forandring av fart regner vi ut ved å trekke startfarten fra sluttfarten og dividere på tid.
For å kunne bestemme farten til f.eks. en syklist, må vi måle farten på to forskjellige tidspunkt og tiden det tar mellom hver måling.

Egenskaper til krefter

For at en gjenstand skal kunne akselerere, må det virke en kraft på den. En kraft er skyv eller trekk. En kraft har alltid med to gjenstander å gjøre, fordi den alltid må virke noe fra noe annet. En kraft har alltid en retning. Retningen kan tegnes som en pil, på samme måte som pilen symboliserer fart. Når to gjenstander berører hverandre, virker de på hverandre med en kraft. Tyngden er kraften fra jorda på en gjenstand, og denne kraften virker alltid og på alle gjenstander. Dette kalles også gravitasjon. Tyngdekraften er eksempel på en kraft som virker over avstand. Andre eksempler på krefter som virker over avstand er magnetkrefter. Det er ikke kraft i noe. Når vi sparker en fotball, virker det er kraft fra foten på ballen. Med en gang vi ikke lenger berører ballen, virker det ikke noe kraft på den lenger. Selv om vi har sparket hardt til ballen, er det ikke kraft i den.

Kraft og akselerasjon
Hvis det ikke virker krefter, er farten konstant. Hvis du aker ned en bakke, vil kjelken etter en stund stoppe selv om du glir lett på snøen. Dette kalles friksjon. Friksjonen virker i motsatt retning av farten og farten avtar. Detter er et eksempel på Newtons første lov.
Dersom det ikke virker krefter på en gjenstand, vil den fortsette i rettlinjet bevegelse med konstant fart, eller forbli i ro.
Skal farten endre seg, må det virke en kraft. Siden akselerasjon er endring av fart per tid, ser vi at en gjenstand kan bli akselerert bare hvis det virker krefter på den. Her er fire utsagn som handler om endring av fart:
  • Det skal alltid en kraft til for å få en gjenstand til å begynne å bevege seg
  • Det skal alltid en kraft til for å få en gjenstand til å stoppe
  • Det skal alltid en kraft til for å øke eller minske farten til en gjenstand
  • Det skal alltid en kraft til for å endre retningen til farten
Definisjoner
Fart: mål på hvor langt noe flytter seg per tid.
To typer fart: gjennomsnittsfart (finnes ved strekning : tid) og momentanfart (farten akkurat nå; eks. speedometer)
Akselerasjon: mål på hvor raskt farten endrer seg, altså forandring av fart over tid.
Krefters egenskaper: skyv eller trekk, har med to gjenstander å gjøre, har alltid en retning, opptrer oftest når to gjenstander berører hverandre (med unntak av f.eks. gravitasjonskraft og magnetkraft).
Newtons 3 lover:
  1. Dersom det ikke virker krefter på en gjenstand, vil den fortsette i rettlinjet bevegelse med konstant fart, eller forbli i ro.
  2. Summen av kreftene er masse multiplisert med akselerasjon: F = m * a
  3. Kraft og motkraft virker på hvert sitt legeme. De to kreftene er like store og motsatt rettet.


1. mai 2010

Verdens syv underverker

Keopspyramiden
Hva er verdens syv underverker? Er det de underverkene som finnes naturlig, eller dem som menneskene har skapt? Eller er det noe helt annet? Hvis du blir spurt om hva som er verdens syv underverker, hva vil du svare? Hvor mange klarer du å nevne?

Antikken hadde syv menneskeskapte underverker; Keopspyramiden, Babylons hengende hager, Zevzstatuen i Olympia, Artemistempelet i Efesos, Mausoléet i Halikarnassos, Kolossen på Rhodos, og Fyrtårnet i Alexandria.

Taj Mahal, Agra, India
Vi har også den moderne verdens syv underverker; Den kinesiske mur, ruinbyen Petra i Jordan, den store Kristusstatuen i Rio de Janeiro (O Cristo Redentor), ruinbyen Machu Picchu i Peru, tempelanlegget Chitzen Itza i Mexico, Colosseum i Roma og Taj Mahal i Agra i India.

Så kommer naturens syv underverker; Mount Everest i Nepal, Victoriafossen i Zambia/Zimbabwe, Grand Canyon i Arizona, Det store barriererevet i Australia, Nordlys i polarområdene, Paricutin-vulkanen i Mexico, Havna i Rio de Janeiro. Til sammen blir det altså 21 underverker, hvorav 14 av dem er menneskeskapte.
Great Barrier Reef, Australia

Men hvorfor skriver jeg om verdens syv underverker når det faktisk er flere enn det? Jeg tenker at vi har flere underverker i verden. Livet. Hørselen. Synet. Evnen til å smake og lukte. Kjærligheten. Omsorgen. Følelsene. Tankene. Alt dette er underverker, men vi tenker ikke over det. Når det kommer til sansene, så må jo det være av de største gavene vi er gitt. Hadde det ikke vært for hørselen, kunne vi ikke hørt all den vakre musikken som er laget. Hadde vi ikke hatt øyne, kunne vi ikke sett all den nydelige naturen rundt oss. Mennesker i seg selv er undere.

Hva tenker du om verdens underverker? Noe som burde vært med, som ikke står på lista?


@julieegeland

27. april 2010

Midtøstenkonflikten

Et sammendrag fra sidene 182 - 192 i boka Underveis; Historie 10 (Gyldendal forlag)

Konflikten mellom jøder og araberstatene
Sionismen
Sionismen var en bevegelse som gikk ut på at jødene, i likhet med andre folkeslag, hadde krav på et eget hjemland. Bevegelsen ble satt i gang av Theodor Herzl, som fulgte rettssaken mot Dreyfus. De to hadde til felles at de var jøder. Under rettssaken ble Herzl overbevist om tre ting; 1. Dreyfus var uskyldig, 2. Han ble dømt fordi han var jøde, og 3. Jødene kunne bare føle seg trygge hvis de fikk et eget land.
Den jødiske innvandringen til Palestina begynner
Etter første verdenskrig lovet den britiske utenriksministeren at jødene skulle få et eget "nasjonalhjem", som han kalte det, i Palestina. Dette ble kalt Balfourdeklarasjonen.
Etter at nazistene kom til makten i Tyskland, flyktet mange jøder. En god del av dem dro til Palestina, men det var ett alvorlig problem; det bodde allerede mennesker der. Palestinere, som er et arabisk folk, hadde levd i området i århundrer, og de følte seg truet av den jødiske innvandringen.
De første etterkrigsårene

Til sammen ble ca. 6 millioner jøder drept under 2. verdenskrig, og dette viste at jødene trengte en egen stat for å være trygge. Mange av de overlevende fra de tyske dødsleirene hadde en eneste drøm: å bosette seg i Palestina.
Mange europeere hadde passivt sett på jødeforfølgelsene under krigen, men da krigen var over og redslene fra konsentrasjonsleirene kom for en dag, fikk jødene stor sympati. De fleste europeere og amerikanere mente at jødene fortjente et eget land etter alt de hadde vært gjennom.
Palestinerne hadde ikke hatt noen skyld for jødeforfølgelsene, men nå var det på mange måter de som måtte betale prisen. FN vedtok at Palestina skulle deles i to. Jødene skulle få en del, og palestinerne en annen. Dette ville verken palestinerne eller andre arabere gå med på.
I mai 1948 erklærte Israel seg som egen stat. Umiddelbart etter gikk palestinerne, sammen med Egypt, Syria og Jordan, til angrep på den nye staten. Israelerne slo angrepet tilbake og klarte til og med å utvide landområdet sitt.
Kriger mellom Israel og araberstatene
Siden 1948 har det vært 3 store kriger mellom Israel og en eller flere araberstater:
I tillegg til disse store krigene har det vært en rekke større og mindre væpnede sammenstøt opp gjennom årene, særlig mellom Israel og palestinere.
Palestinerne
Under krigen i 1948 utslettet israelske soldater den palestinske landsbyen Deir Yassin og drepte alle innbyggerne. Ca. 800 000 palestinere flyktet i panikk, og da krigen var over, ble de nektet å komme tilbake av israelerne. Det ble dannet organisasjoner som skulle bekjempe Israel og kjempe for en egen palestinsk stat. Midt i 1960-årene gikk de sammen i PLO (Palestine Liberation Organization) under ledelse av Yasir Arafat.
En del palestinske organisasjoner bruker terror, som å plassere bomber på israelske busser. Mange uskyldige har blitt drept på denne måten. Palestinske organisasjoner har også stått bak andre terroraksjoner, f.eks. flykapring.
I 1987 begynte den såkalte intifadaen - eller opprøret - på Vestbredden og i Gaza.
Israelerne
I Israel bor det i underkant av 6 millioner mennesker, og over 80% av dem er jøder. De israelske jødene er svært forskjellige, både i forhold til utseende, i forhold til hvor alvorlig de tar religionen sin, og hvordan de vil at forholdet til araberne skal være. Noen vil ha fred, mens andre drømmer om nye kriger, slik at Israel kan bli større.
Israel regnes som et demokrati, med ytringsfrihet, religionsfrihet og rett til å danne politiske partier. Men palestinerne som bor i Israel mener nok at det er så som så med demokratiet. Selv de palestinerne som er israelske statsborgere kan ofte føle seg middelmådige, siden Israels grunnlag er en bestemt religion, nemlig jødedommen. De israelske palestinerne er enten muslimer eller kristne.
Forhandlinger

I 1977 drog Egypts president, Anwar Al-Sadat, på et helt uventet besøk til Israel. Reisen dannet grunnlaget for en fredsavtale mellom de to landene. Dette var et sjokk for palestinerne og de andre araberlandene, og mange så på presidenten som en forræder.
I 1993 skrev Israel og palestinerne under på en avtale der Israel lovte å trekke seg gradvis tilbake fra deler av Vestbreddenog Gaza. Palestinerne skulle dermed få det meste av ansvaret for styre og stell i dette området. Etter noen år skulle israelere og palestinere forhandle seg fram til en endelig løsning på konflikten mellom dem.
Stormaktene og Midtøstenkonflikten
USA og andre vestlige land har som regel støttet Israel, og USAs befolkning har vært aktive i å tale Israels sak. Etter hvert har mange i Vesten reagert på Israels harde politikk overfor palestinerne. Vest-Europa og USA har prøvd å ha et godt forhold til både Israel og arabiske land, fordi de er avhengige av arabisk olje.
Så lenge Sovjetunionen eksisterte, støttet både den og de andre kommuniststatene PLO og araberstatene i kampen mot Israel.


@julieegeland

Share

Vietnamkrigen

Et sammendrag fra sidene 173-177 i boka Underveis; Historie 10 (Gyldendal forlag)


Krigen i Vietnam
Vietnam, Kambodja og Laos var gamle franske kolonier, og ble under 2.verdenskrig okkupert av Japan. I Vietnam ble det dannet en kommunistisk motstandsbevegelse, der lederen var Ho Chi Minh, som senere ble utropt til president. Frankrike godtok ikke dette, og det brøt ut krig mellom Frankrike og Ho Chi Minhs tropper. I 1954 ble Frankrike tvunget til å trekke seg ut av Vietnam, etter å ha lidd et stort militært nederlag. Vietnam ble midlertidig delt i en nordlig og en sørlig del, på samme måte som Korea. I Nord-Vietnam fikk kommunistene under ledelse av Ho Chi Minh makter, mens i Sør-Korea styrte en gruppe generaler som var støttet av USA. Det skulle arrangeres valg over hele Vietnam, og så skulle landet bli samlet igjen, men siden USA og generalene i sør var redde for at kommunistene skulle vinne valget, ble det ikke noe av.
Krigen tar til på nytt
I Sør-Vietnam ble det dannet en opprørsbevegelse kalt FNL, som ville bekjempe generalene som satt ved makten, og gjenforene de to delene av Vietnam. USA støttet generalene, og mente at dersom kommunistene fikk makten i Vietnam, kunne hele Sørøst-Asia bli kommunistisk. Dette ville amerikanerne hindre, og ble dermed trukket mer og mer inni den Vietnamesiske konflikten. I 1967 var det bortimot en halv million amerikanske soldater i landet. Nord-Vietnam, som fikk våpenhjelp fra Kina og Sovjetunionen, sendte store troppestyrker til sør. For å hindre dette begynte amerikanerne en voldsom bombing over Nord-Vietnam.
En grusom krig
Man regner med at ca. 2 millioner vietnamesere og ca. 60 000 amerikanere ble drept under Vietnamkrigen. Naturen ble ødelagt. Amerikanske fly sprøytet tonnevis av plantegift som ødela avlinger, busker og skog, for å hindre geriljatropper å bevege seg gjennom jungelen. Vannet ble forgiftet, og halvparten av all skog ble lagt øde. Forgiftningen av naturen førte til kreft og andre sykdommer. Mange kvinner fødte vanskapte barn.
Under et stort angrep i 1968, det såkalte Tet-offensiven, drepte nordvietnamesiske tropper og FNL tusenvis av mennesker som de mistenkte for å samarbeide med amerikanerne.
Krigen spredte seg også til nabolandet Kambodja, fordi amerikanerne mente at Nord-Vietnam sendte tropper gjennom landet til Sør-Vietnam.
USA gir opp
Ettersom flere og flere unge amerikanere døde i krigen, ble motstanden mot krigen stadig sterkere i USA. Presidenten begynte dermed å sende soldater hjem, fordi han mente at det var nødvendig å la den sørvietnamesiske hæren ta større ansvar for krigen. Denne taktikken mislyktes. I 1975 måtte Sør-Vietnam gi opp, og hele Indokina ble kommunistisk. USA, verdens mektikste land, hadde lidd et stort nederlag.
Hva skjedde videre med Vietnam?
Sør- og Nord-Vietnam ble gjenforent, men forholdene var vanskelige. Det var store ødeleggelser, og USA gjorde alt de kunne for å hindre at landet fikk hjelp med gjenoppbygningen. Det kommunistiske regimet tvang bøndene til å danne store kollektiver, de fikk ikke eie jorda på egenhånd. Alle som kunne mistenkes for å ha samarbeidet med USA, ble sendt til omskoleringsleirer der de ble holdt fanget på ubestemt tid. Over en million mennesker flyktet fra landet, ofte under store farer.
I dag er forholdene i Vietnam blitt friere, og noen få av dem som flyktet har kommet tilbake.


@julieegeland

Share

24. april 2010

Vi bor i en urettferdig verden

Vi har sett film fra folkemordet i Rwanda i 1994 på skolen. Spillefilm med navn "Hotel Rwanda" - bygd på en sann historie. Slike filmer vekker diverse følelser. Jeg får skikkelig vondt inni meg, blir sint og lei meg!

Når et folkeslag i et land bestemmer seg for å drepe det andre folkeslaget i landet - hvorfor griper ikke resten av verden inn?! En journalist fra England filmer noen av de grusomme massedrapene og sier så til filmens hovedperson, Paul: "Hva tror du vil skje når verden ser disse klippene? De vil si Å så forferdelig! og så vil de gå for å spise middag". Han har så forferdelig rett, og det er helt på trynet at det faktisk er sånn. Vi er helt vanvittig egoistiske. Sorry to say.

I filmen kommer det busser for å evakuere folk ut av landet, men det bare utlendingene som får reise. Alle andre må bli igjen. Alle barna som har mistet foreldrene sine, må bli igjen. Den verste scenen i filmen var da alle de foreldreløse barna ble dratt bort fra dem som måtte reise ut av landet, de ville jo gjerne tatt dem med seg, men de fikk ikke lov. Samtidig spilles en nydelig sang der barna synger. Da kjenner en virkelig at tårene presser på!

Vi har det så utrolig godt, og så setter vi så lite pris på det. Vi har alt vi trenger! Vi bekymrer oss for prøven til torsdag, mens andre barn i andre land bekymrer seg for at foreldrene kanskje ikke kommer hjem igjen. Vi håper at vi skal få en hest til bursdagen, mens andre barn håper at de kan sove gjennom hele natten, og få mat neste dag. Mange barn håper på å få gå på skole og få en utdanning, mens vi sier at skolen er kjedelig, og at vi skal bli rike. Seriøst, vi må skjerpe oss!

Spørsmål jeg sitter igjen med etter å ha sett en slik film er f.eks; hvordan kan noen finne på å gjøre noe så grusomt? Hvordan kan FN og resten av verden sende hjelp - men bare hjelpe de hvite/dem som ikke bor i det landet?

Hotel Rwanda er en veldig bra film som virkelig gjorde inntrykk på meg! Ikke bare er dette en kjempebra spillefilm - det er også en dokumentar, i og med at den er bygd på en sann hendelse. Anbefaler deg å se den om du skal lære noe om folkemordet i 1994. Jeg vet ikke akkurat om jeg kommer til å ønske å se den igjen....

Her er en film fra da Hallvard Holmen besøkte Rwanda med Plan-Norge:



@julieegeland