Et sammendrag fra sidene 182 - 192 i boka Underveis; Historie 10 (Gyldendal forlag)
Konflikten mellom jøder og araberstatene
Sionismen
Sionismen var en bevegelse som gikk ut på at jødene, i likhet med andre folkeslag, hadde krav på et eget hjemland. Bevegelsen ble satt i gang av Theodor Herzl, som fulgte rettssaken mot Dreyfus. De to hadde til felles at de var jøder. Under rettssaken ble Herzl overbevist om tre ting; 1. Dreyfus var uskyldig, 2. Han ble dømt fordi han var jøde, og 3. Jødene kunne bare føle seg trygge hvis de fikk et eget land.
Den jødiske innvandringen til Palestina begynner
Etter første verdenskrig lovet den britiske utenriksministeren at jødene skulle få et eget "nasjonalhjem", som han kalte det, i Palestina. Dette ble kalt Balfourdeklarasjonen.
Etter at nazistene kom til makten i Tyskland, flyktet mange jøder. En god del av dem dro til Palestina, men det var ett alvorlig problem; det bodde allerede mennesker der. Palestinere, som er et arabisk folk, hadde levd i området i århundrer, og de følte seg truet av den jødiske innvandringen.
De første etterkrigsårene
Til sammen ble ca. 6 millioner jøder drept under 2. verdenskrig, og dette viste at jødene trengte en egen stat for å være trygge. Mange av de overlevende fra de tyske dødsleirene hadde en eneste drøm: å bosette seg i Palestina.
Mange europeere hadde passivt sett på jødeforfølgelsene under krigen, men da krigen var over og redslene fra konsentrasjonsleirene kom for en dag, fikk jødene stor sympati. De fleste europeere og amerikanere mente at jødene fortjente et eget land etter alt de hadde vært gjennom.
Palestinerne hadde ikke hatt noen skyld for jødeforfølgelsene, men nå var det på mange måter de som måtte betale prisen. FN vedtok at Palestina skulle deles i to. Jødene skulle få en del, og palestinerne en annen. Dette ville verken palestinerne eller andre arabere gå med på.
I mai 1948 erklærte Israel seg som egen stat. Umiddelbart etter gikk palestinerne, sammen med Egypt, Syria og Jordan, til angrep på den nye staten. Israelerne slo angrepet tilbake og klarte til og med å utvide landområdet sitt.
Kriger mellom Israel og araberstatene
Siden 1948 har det vært 3 store kriger mellom Israel og en eller flere araberstater:
Palestinerne
Under krigen i 1948 utslettet israelske soldater den palestinske landsbyen Deir Yassin og drepte alle innbyggerne. Ca. 800 000 palestinere flyktet i panikk, og da krigen var over, ble de nektet å komme tilbake av israelerne. Det ble dannet organisasjoner som skulle bekjempe Israel og kjempe for en egen palestinsk stat. Midt i 1960-årene gikk de sammen i PLO (Palestine Liberation Organization) under ledelse av Yasir Arafat.
En del palestinske organisasjoner bruker terror, som å plassere bomber på israelske busser. Mange uskyldige har blitt drept på denne måten. Palestinske organisasjoner har også stått bak andre terroraksjoner, f.eks. flykapring.
I 1987 begynte den såkalte intifadaen - eller opprøret - på Vestbredden og i Gaza.
Israelerne
I Israel bor det i underkant av 6 millioner mennesker, og over 80% av dem er jøder. De israelske jødene er svært forskjellige, både i forhold til utseende, i forhold til hvor alvorlig de tar religionen sin, og hvordan de vil at forholdet til araberne skal være. Noen vil ha fred, mens andre drømmer om nye kriger, slik at Israel kan bli større.
Israel regnes som et demokrati, med ytringsfrihet, religionsfrihet og rett til å danne politiske partier. Men palestinerne som bor i Israel mener nok at det er så som så med demokratiet. Selv de palestinerne som er israelske statsborgere kan ofte føle seg middelmådige, siden Israels grunnlag er en bestemt religion, nemlig jødedommen. De israelske palestinerne er enten muslimer eller kristne.
Forhandlinger
I 1977 drog Egypts president, Anwar Al-Sadat, på et helt uventet besøk til Israel. Reisen dannet grunnlaget for en fredsavtale mellom de to landene. Dette var et sjokk for palestinerne og de andre araberlandene, og mange så på presidenten som en forræder.
I 1993 skrev Israel og palestinerne under på en avtale der Israel lovte å trekke seg gradvis tilbake fra deler av Vestbreddenog Gaza. Palestinerne skulle dermed få det meste av ansvaret for styre og stell i dette området. Etter noen år skulle israelere og palestinere forhandle seg fram til en endelig løsning på konflikten mellom dem.
Stormaktene og Midtøstenkonflikten
USA og andre vestlige land har som regel støttet Israel, og USAs befolkning har vært aktive i å tale Israels sak. Etter hvert har mange i Vesten reagert på Israels harde politikk overfor palestinerne. Vest-Europa og USA har prøvd å ha et godt forhold til både Israel og arabiske land, fordi de er avhengige av arabisk olje.
Så lenge Sovjetunionen eksisterte, støttet både den og de andre kommuniststatene PLO og araberstatene i kampen mot Israel.
@julieegeland
Share
Sionismen
Sionismen var en bevegelse som gikk ut på at jødene, i likhet med andre folkeslag, hadde krav på et eget hjemland. Bevegelsen ble satt i gang av Theodor Herzl, som fulgte rettssaken mot Dreyfus. De to hadde til felles at de var jøder. Under rettssaken ble Herzl overbevist om tre ting; 1. Dreyfus var uskyldig, 2. Han ble dømt fordi han var jøde, og 3. Jødene kunne bare føle seg trygge hvis de fikk et eget land.
Den jødiske innvandringen til Palestina begynner
Etter første verdenskrig lovet den britiske utenriksministeren at jødene skulle få et eget "nasjonalhjem", som han kalte det, i Palestina. Dette ble kalt Balfourdeklarasjonen.
Etter at nazistene kom til makten i Tyskland, flyktet mange jøder. En god del av dem dro til Palestina, men det var ett alvorlig problem; det bodde allerede mennesker der. Palestinere, som er et arabisk folk, hadde levd i området i århundrer, og de følte seg truet av den jødiske innvandringen.
De første etterkrigsårene
Til sammen ble ca. 6 millioner jøder drept under 2. verdenskrig, og dette viste at jødene trengte en egen stat for å være trygge. Mange av de overlevende fra de tyske dødsleirene hadde en eneste drøm: å bosette seg i Palestina.
Mange europeere hadde passivt sett på jødeforfølgelsene under krigen, men da krigen var over og redslene fra konsentrasjonsleirene kom for en dag, fikk jødene stor sympati. De fleste europeere og amerikanere mente at jødene fortjente et eget land etter alt de hadde vært gjennom.
Palestinerne hadde ikke hatt noen skyld for jødeforfølgelsene, men nå var det på mange måter de som måtte betale prisen. FN vedtok at Palestina skulle deles i to. Jødene skulle få en del, og palestinerne en annen. Dette ville verken palestinerne eller andre arabere gå med på.
I mai 1948 erklærte Israel seg som egen stat. Umiddelbart etter gikk palestinerne, sammen med Egypt, Syria og Jordan, til angrep på den nye staten. Israelerne slo angrepet tilbake og klarte til og med å utvide landområdet sitt.
Kriger mellom Israel og araberstatene
Siden 1948 har det vært 3 store kriger mellom Israel og en eller flere araberstater:
- 1956: Suezkrigen
- 1967: Seksdagerskrigen
- 1973: Yom Kippur-krigen
Palestinerne
Under krigen i 1948 utslettet israelske soldater den palestinske landsbyen Deir Yassin og drepte alle innbyggerne. Ca. 800 000 palestinere flyktet i panikk, og da krigen var over, ble de nektet å komme tilbake av israelerne. Det ble dannet organisasjoner som skulle bekjempe Israel og kjempe for en egen palestinsk stat. Midt i 1960-årene gikk de sammen i PLO (Palestine Liberation Organization) under ledelse av Yasir Arafat.
En del palestinske organisasjoner bruker terror, som å plassere bomber på israelske busser. Mange uskyldige har blitt drept på denne måten. Palestinske organisasjoner har også stått bak andre terroraksjoner, f.eks. flykapring.
I 1987 begynte den såkalte intifadaen - eller opprøret - på Vestbredden og i Gaza.
Israelerne
I Israel bor det i underkant av 6 millioner mennesker, og over 80% av dem er jøder. De israelske jødene er svært forskjellige, både i forhold til utseende, i forhold til hvor alvorlig de tar religionen sin, og hvordan de vil at forholdet til araberne skal være. Noen vil ha fred, mens andre drømmer om nye kriger, slik at Israel kan bli større.
Israel regnes som et demokrati, med ytringsfrihet, religionsfrihet og rett til å danne politiske partier. Men palestinerne som bor i Israel mener nok at det er så som så med demokratiet. Selv de palestinerne som er israelske statsborgere kan ofte føle seg middelmådige, siden Israels grunnlag er en bestemt religion, nemlig jødedommen. De israelske palestinerne er enten muslimer eller kristne.
Forhandlinger
I 1977 drog Egypts president, Anwar Al-Sadat, på et helt uventet besøk til Israel. Reisen dannet grunnlaget for en fredsavtale mellom de to landene. Dette var et sjokk for palestinerne og de andre araberlandene, og mange så på presidenten som en forræder.
I 1993 skrev Israel og palestinerne under på en avtale der Israel lovte å trekke seg gradvis tilbake fra deler av Vestbreddenog Gaza. Palestinerne skulle dermed få det meste av ansvaret for styre og stell i dette området. Etter noen år skulle israelere og palestinere forhandle seg fram til en endelig løsning på konflikten mellom dem.
Stormaktene og Midtøstenkonflikten
USA og andre vestlige land har som regel støttet Israel, og USAs befolkning har vært aktive i å tale Israels sak. Etter hvert har mange i Vesten reagert på Israels harde politikk overfor palestinerne. Vest-Europa og USA har prøvd å ha et godt forhold til både Israel og arabiske land, fordi de er avhengige av arabisk olje.
Så lenge Sovjetunionen eksisterte, støttet både den og de andre kommuniststatene PLO og araberstatene i kampen mot Israel.
@julieegeland
Share
2 kommentarer:
kan du legge inn ett innlegg om kap. 9 + 10 i eureka? :D takk vist det, takk
Maria: Tenkte å gjøre det, ja. Skal ha prøve i de kapitlene på tirsdag, så jeg legger det sikkert ut i løpet av helga en gang :)
Legg inn en kommentar