Vi satt og gjorde oppgaver, da vi hørte noen ute i korridoren snakke tysk. Olivia sa at egentlig så synes hun ikke tysk var så fint... (FYI før du leser videre: /dʒuliː/ er fonetisk staving av navnet mitt slik det uttales på engelsk).
Jesse: '/dʒuliː/, what does norwegian sound like?'
Olivia: 'Say something... say: hi, my name is /dʒuliː/ '
Julie: 'Erm, ok... Hei, jeg heter Julie'.
Olivia: 'That is so cool... say that again!'
Julie: 'Hei, jeg heter Julie'.
Olivia: 'Do you write it with normal letters or do you have these weird signs?'
Julie: 'We use normal letters'.
Olivia: 'Can you write it on the board?!'
Jesse: 'Yay, we're having a norwegian lesson!'
[jeg går opp til tavla og skriver: Hei, jeg heter Julie, og sier det igjen]
Oliva: 'Hang on... how do you say you name?'
Julie: 'Julie'
Olivia: 'So we call you /dʒuliː/ but that isn't actually your name... [prøver å si Julie riktig]
Jesse: 'How would you say my name?'
Julie: Erm... It would just be the same...
Jesse: 'What about Kayley?'
Julie: 'You can't really say that in norwegian either... The only one of your names we have in Norway is Olivia'.
På slutten av timen når vi hadde gjort alle oppgavene, og var klare til å gå, satt vi også og snakket litt. Om hvilke fag vi hadde osv.
'How do you say bye in norwegian?'
'Ha det', sier jeg.
'adé'
'HA det' :)
'hAdE'
'Yes..' ler jeg.
'Ok... hAdE!'
Så går de, og jeg hører fra gangen;
'Oh.. I've already forgotten how to say what my name is in norwegian..'
Ikke spør hvorfor jeg skrev alt dette
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar