It's a beautiful day

Sangen  begynner på 00:15

86 dager til avreise. Det er allerede juni. Tida flyr.


Jeg (og alle de andre utvekslingsstudentene) fikk mail fra Sam i dag. Sam runs the UK programme. Hun ønsket oss velkommen, og ville gi oss noen råd (som å ikke få panikk dersom ikke vertsfamilien eller mentoren vår ikke svarer på mail, osv). Hun sendte også en kopi av en studenthåndbok som kan komme til nytte. Jeg har lest gjennom alle 23 sidene nå. Har lyst til å dele noen utdrag med dere:

• The English have an odd sense of humour that will take time to understand. We are never happier than when we are laughing at ourselves for our faults or hardships. We love talking about the weather – when you meet someone you can greet them and then say: “lovely day isn’t it” or “cold today” or “looks like rain” you will always get a response.
• We do have shops in the UK so don’t pack large bottles of Shampoo and Shower gel. you also do not need to bring towels, they take up too much space in your bag, just think girls that’s an extra pair of shoes you could bring!

Noen grunner til kultursjokk:

• You can’t seem to have a normal conversation with anyone
• Everything makes you nervous and you have to go to the bathroom more than normal
• You get angry often and at things that aren’t very important
• You cry more than usual
• You don’t want to speak English
• You are not excited about being in the UK
• You don’t look forward to things you’ve been dreaming about for months
• You feel a lack of confidence
• You don’t feel like YOU

I mailen stod det også hva som skal skje i London-helgen. Vi skal først til Brunel University, og snakke, stille spørsmål og få svar, og bare komme inn i engelsken osv sikkert. Lørdagen skal vi på London Tour. So have your camera ready and sensible shoes for walking in. På kvelden skal vi grille, og på søndagen reiser vi til vertsfamiliene våre.

Åh, jeg gleder meg veldig! Men samtidig gruer jeg meg også. Uansett; no regrets.. hadde antakeligvis angret mer dersom jeg ikke hadde dratt. Så de gangene jeg tenker "hva har jeg begitt meg ut på?!", sier jeg til meg selv at jeg hadde gått glipp av mer om jeg ikke dro, enn hva jeg gjør når jeg drar. 

Og så sparker jeg janteloven langt avsted, og sier at jeg er stolt av meg selv; jeg får sekser i standpunkt i fire fag dette året. Det har jeg jobbet hardt for, og er utrolig glad!! (Og det er jo viktig for meg at jeg får gode karakterer dette året, i og med at det er med disse karakterene jeg skal søke meg inn på skolen igjen når jeg kommer tilbake fra England).