Stråling

Læreplanen sier at du etter VG1 skal kunne:

• forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet.
• beskrive hvordan nordlys oppstår, og hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet.
• forklare hva drivhuseffekt er, og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren.
• gjøre rede for mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten.
• forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola.
• drøfte spørsmål knyttet til (...) og soling.

Tolking av stråling fra verdensrommet

Ved å se på fargen til en stjerne, kan vi finne ut hvilken temperatur stjernen har. Dersom vi vil vite hvilke kjemiske stoffer stjernene består av, kan vi se på spektrallinjene til stjernene. 

Nordlys

Sola sender hele tiden ut elektrisk ladde partikler, kalt solvind. De ladde partiklene fra solvinden kolliderer med molekyler i jordatmosfæren. Dette gjør at elektronene i molekylene blir eksitert ("hopper" ut og inn igjen), og sender ut et foton (en lyskvant). Fotonene blir ledet ned mot den magnetiske polen, og vi får se nordlys. Hvilken farge nordlyset har avhenger av hvilke gasser partiklene fra sola kolliderer med. Kolliderer de med oksygen vil vi se grønt lys, mens blått og rødt kommer fra nitrogen.

Norge er gunstig plassert i forhold til både forskning på både dagnordlys (Svalbard) og nattnordlys (Nordland).

Avdekkingen av nordlysets gåter er en paradegrein i norsk forskning. Det første store steget ble tatt av Christopher Hansteen, som arbeidet med å kartlegge jordas magnetfelt. Han kombinerte kunnskapen med observasjoner av nordlys, som opptrer i buer. Hansteen konkluderte med at nordlysbuene måtte være en del av en lysende ring, nordlysovalen, og hevdet at denne nordlysovalen hadde sentrum over den magnetiske polen, ikke den geografiske.

Kristian Birkeland var vitenskapsmann og en sentral mann på mange områder i norsk historie. Når det gjaldt nordlysforskning hadde han en hypotese som sa at nordlys oppstår når ladde partikler fra sola kommer inn i jordas magnetfelt. For å teste hypotesen sin lagde han en terella (en liten jord). Birkeland klarte med denne terellaen å gjenskape nordlysovalen i miniatyr. 

Carl Størmer gjorde de første vellykkede høydemålingene av nordlyset, som viste at nordlyset ikke har noe med skydannelse å gjøre.

Drivhuseffekten - grunnlaget for liv

Menneskelig aktivitet har ført til at mengden av drivhusgasser i atmosfæren har økt. Arktiske områder er spesielt sårbare for slike forandringer. Konsekvenser av økt drivhuseffekt kan være temperaturforandring, issmelting, havnivået stiger, arter dør ut (eks. isbjørn), permafrosten tiner... Energibalanse har vi når jorda mottar like mye energi (fra sola) som den selv sender ut (varmestråling). Blir energibalansen forskjøvet vil temperaturen endre seg slik at balansen gjenopprettes.

Internasjonale tiltak som er satt i verk for å redusere økningen i drivhuseffekten er bl.a. FNs klimakonvensjon og Kyotoavtalen. 

Ozonlaget

Ozonlaget beskytter oss mot det meste av UV-strålingen fra sola. Utslipp av KFK-gasser kan bryte ned ozonlaget slik at mer av UV-strålingen slipper gjennom. Man snakker av og til om hull i ozonlaget - dette betyr ikke at det faktisk er et fysisk hull i ozonlaget, men at det er lite ozon på dette området, altså veldig tynt ozonlag. Mange land har forpliktet seg til å stoppe alle utslipp av KFK-gasser gjennom Montrealprotokollen.

Soling - sunt, farlig eller begge deler?

UV-strålingen ved bakken er bestemt av solhøyden, tykkelsen på ozonlaget, bakkens refleksjonsevne og skydekket. Uv-strålingen deles gjerne inn i UVA, UVB og UVC, hvor UVA-strålingen trenger dypest inn i huden. UV-fotonene har så stor energi at de kan skade arvestoffet i hudcellene. I dag er vi oppmerksomme  på faren for hudkreft ved soling. Øyesykdommen grå stær kan også oppstå som en langtidseffekt av for mye UV-stråling på øyet. UV-stråling kan også svekke immunforsvaret og aktivere enkelte virus (f.eks. munnsår (herpes) og virusert HIV).

En positiv helseeffekt ved soling er at UV-strålingen stimulerer produksjonen av D-vitamin i huden. Enkelte hudsykdommer bedrer seg også i sol, f.eks. psoriaris, og UVC-stråler (med kortest bølgelende) kan få sår til å gro raskere. 

Stoffet er hentet fra Naturfag 5, utgitt av Aschehoug i 2005.