Arbeids- og næringsliv

Hva mener vi med arbeid? Hvorfor arbeider vi?

Arbeid er den tiden du utfører lønnsarbeid for andre, resten er fritid. Arbeid er dermed mer knyttet til posisjoner i arbeidslivet eller yrkeslivet som gir deg inntekt. Noen vil være kritiske til å bruke dette begrepet, i og med at det kan nedvurdere betydningen av en rekke ulønnede aktiviteter, som for eksempel omsorgsoppgaver i hjemmet. Hvis du spør noen hva de jobber med, svarer de gjerne det de holder på med på arbeidsstedet sitt. Vi kan kalle dette det formelle arbeidet.


I arbeidslivet har vi både privat og offentlig sektor. Privat sektor består av arbeidere som driver egen praksis og er selvstendig næringsdrivende. Eksempler er leger, advokater, butikkeiere og en rekke håndverkere. Lønnsmottakere som er ansatt i kommuner, fylkeskommuner eller staten, er ansatt i offentlig sektor. Eksempler er lærere, sykepleiere, eller sekretærer.

Vi arbeider fordi det tilfredsstiller flere behov. Vi behøver ikke arbeide for å ha en inntekt, fordi velferdsstaten har et sikkerhetsnett som plukker deg opp, men samtidig vil lønnsarbeid gi høyere inntekt og mer økonomisk frihet. Mange legger vekt på at arbeid gir god lønn. For mange arbeidstakere er også det sosiale viktig. Vi liker å omgås andre mennesker, og arbeidsfellesskapet gir oss en følelse av tilhørighet og samhold. Dessuten har vi behov for selvrealisering. Vi har evner vi ønsker å utnytte, og vil ha utfordringer. Mange føler også et behov for å gjøre noe meningsfullt. Hva skulle vi fylt dagene med om vi ikke jobbet?

Ulike typer arbeidsledighet

Konjunkturledighet innebærer at det er arbeidledighet pga lavkonjunktur, altså lav etterspørsel av varer. Lav aktivitet gir lav sysselsetting, og vi kaller det gjerne dårlige tider.
Strukturledighet betyr at ledige arbeidsplasser og kvalifikasjonene til arbeidssøkende ikke samsvarer. Ledig arbeid og dem som søker jobb passer altså ikke sammen.
Friksjonsledighet vil si at det tar tid før arbeidssøkende med kvalifikasjoner til en jobb som er ledig finner hverandre. Nyutdannede opplever ofte dette.
Kostnadsbestemt ledighet går ut på økonomi. Hvis det gårdårlig med en bedrift, kan det føre til at bedriften må nedbemanne og si opp arbeidstakere.
Sesongledighet er ledighet i bransjer hvor behovet for arbeidskraft svinger gjennom året.

For å unngå arbeidsledighet kan vi se på disse mulighetene:

Þ     Staten kan gi bedre økonomisk støtte i vanskelige tider.

Þ     Myndighetene  kan påvirke inntektene til folk, slik at etterspørselen etter varer øker.

Þ     Staten kan senke bedriftenes skatter og avgifter, og skatte- og avgiftsnivået for innbyggerne.

Þ     Det offentlige kan påvirke sysselsettingen i offentlig sektor.

Þ     Redusere den ordinære arbeidstiden for arbeidstakere slik at flere kommer i arbeid, eller senke pensjonsalderen.

Mange av disse tiltakene kan være vanskelig å gjennomføre i praksis.

Hovednæringer

Vi skiller mellom 3 grupper hovednæringer:

ÞPrimærnæringer

ÞSekundærnæringer

ÞTertiærnæringer

Jordbruk, skogbruk, fiske og fiskeoppdrett er primærnæringer, mens sekundærnæringer er næringer som industri, olje- og gassutvinning og bygg- og anleggsvirksomhet. Tertiærnæringene kan også kalles servicenæringer, og omfatter ulike yrker innen service- og tjenesteyting, bl.a. hotell- og resturantbransjen, undervisning, helse- og sosialvesen, varehandel og samferdsel. Ansatte på offentlige kontorer hører også inn under denne gruppen. Vi kan også skille ut en gruppe innenfor tertiærnæringene: de som samler, bearbeider og formidler informasjon. Journalister, programmerere, informasjonskonsulenter og de som driver med markedsføring hører til under denne gruppen, som kalles kvartærnæringene. De fleste i dagens samfunn arbeider innen tertiærnæringene, noe som viser hvorfor vi gjerne omtaler dagens samfunn som informasjonssamfunnet.

Perspektiver på økonomisk system:

-        Marx betraktet produksjonsmåten som det grunnleggende i ethvert samfunn. Han delte produksjonen inn i produktivkrefter og produksjonsrelasjoner.

-          Weber fokuserte på protestantismen. Folks evne og vilje til å utvise praktisk og fornuftig atferd ble et grunnlag for utviklingen av kapitalismen.

Endringer i hovednæringene

Gjennom de siste hundre årene har det skjedd store endringer i næringsstrukturen, altså forholdet mellom de ulike gruppene av næringer. Flere og flere har gått bort i fra primær- og sekundærnæringene, og over til tertiærnæringene. En stadig større andel av arbeidstakere arbeider altså med tjenesteyting.

Hva kjennetegner vår måte å produsere på?

Arbeidslivet endrer seg hele tiden , og vil helt sikkert endre seg i løpet av de neste tiårene. Noen sier at de yrkene vi som er unge utdanner oss til i dag, ikke finnes enda. Endringene i arbeidslivet skyldes blant annet nye oppfinnelser , teknologiske nyvinninger og økonomisk utvikling. Vi bruker disse begrepene for å beskrive noe av det som kjennetegner vår måte å produsere på i dag:

-        Automatisering

Þ   Maskiner utfører arbeid som tidligere måtte utføres av muskelkraft.

-         Spesialisering

Þ   Arbeiderne har et mer avgrenset område, og tar seg av hver sin spesialoppgave. I større bedrifter har man kanskje noen som produserer varer, noen som driver forsknings- og utviklingsarbeid, mens andre igjen holder på med markedsføring, kommunikasjon eller IKT-tjenester. Noen jobber i personalavdelingen, andre med innkjøp, regnskap eller transport.

-         Arbeidsdeling

Þ   Innebærer at oppgaver som tidligere ble utført av en eller flere, nå bir løst av flere. En avårsakene til denne utviklingen er ønsket om å gjøre produksjonen så billig og rasjonell som mulig. En annen grunn kan være at mange oppgaver har blitt så kompliserte at vi trenger eksperter til å utføre dem.

Teorier om organisering av arbeid

-         Taylorismen

Þ   Konsentrerte seg om arbeiderne og deres effektivitet.

Þ   Mekanisk menneskesyn: menneskene kan sammenlignes med maskiner.

Þ     Arbeiderne måtte ha klare instrukser på hva de skulle gjøre, kontrolleres og belønnes med akkord eller prestasjonslønn. Samarbeid mellom ledelsen og de ansatte var bortkastet tid.

-         Fordismen

Þ   Innførte masseproduksjon gjennom samlebåndprinsippet.

Þ   Ble utviklet i bilfabrikkene hos Henry Ford. Målet var å skape en effektiv produksjon.

Þ   Arbeiderne ble fortere syke og utslitt.

Þ   Ensformig arbeid. Eks: Chaplin

-         Human relations-tradisjonen

Þ   Satte menneskene og de sosiale behovene deres i sentrum.

Þ   De ansatte må ha mulighet til å snakke sammen og bli kjent med hverandre.

Þ   Arbeiderne må få ros, tillitt og anerkjennelse, informasjon, innsikt og en følelse av medansvar.

§  Godt arbeidsmiljø = Økt produktivitet

Blandingsøkonomien i Norge

-         Markedsøkonomi: ingen innblanding fra staten i det økonomiske livet. Tilbud og etterspørsel bestemmer om en vare skal produseres, og hvor mye den skal koste. Noen mener at ren markedsøkonomi er et effektivt system som stimulerer til økonomisk vekst og framgang, men i virkeligheten kan denne typen økonomi føre til store økonomiske forskjeller mellom folk, og noen få store bedrifter kan skaffe seg for stor kontroll over markedet. I tillegg tar ren markedsøkonomi lite hensyn til miljøet.

-         Planøkonomi: staten er aktiv. Staten eier bedriftene, bankene og butikkene, og bestemmer hva som skal produseres, og hvor mye produktene skal koste. Noen mener at denne typen økonomi fører til mindre forskjeller mellom folk og til lavere ledighet. Likevel kan produksjonen bli mindre effektiv , og det kan føre til ulovlig økonomisk virksomhet.

-         Blandingsøkonomi: en blanding av offentlig og privat eierskap. Staten og det private opptrer side om side. Det som eies av private, kontrolleres av staten gjennom lover og reguleringer.

Velferdsstaten

En velferdsstat er en stat som bruker store deler av ressursene sine på å sikre innbyggernes velferd og levestandard. Staten har tatt på seg ansvar på områder som utdanning, helse, bolig og arbeidsmarked. Når vi blir gamle, blir vi sikret økonomisk gjennom folketrygden. Vi har rett til skoleplass, og blir behandlet for sykdommer uavhengig av inntekt. Målet er å redusere sosial ulikhet mellom grupper i samfunnet.

En velferdsstat koster penger. Mange stiller seg spørsmålet om det er riktig måte å bruke pengene på, og om Norge har for sjenerøse velferdsordninger. Norge kan ha fordel av høyt utdanningsnivå og god tilgang på sosiale tjenester, på samme måte som andre land vil ha fordel av lave lønnskostnader.

Det er flere argumenter for en velferdsstat

Þ   Det er rettferdig at staten tar ansvar for alle innbyggerne i et samfunn.

Þ   Det er på sikt lønnsomt å bruke penger på folks helse og utdanning.

Þ   Det blir mer ro og færre konflikter.

Velferdsstaten vil også møte flere utfordringer i framtiden, knyttet til usikkerhet.

Þ   Eldrebølgen vil kreve mer ressurser, for eksempel hjelp med pleie. Befolkningsutviklingen gjør at det blir flere pensjonister,  og færre yrkesaktive. Det gjør at hver enkelt må finansiere mer av velferdsytelsene.

Þ   Lave fødselstall gjør at det ser ut til at vi kanskje ikke får dekket behovet for arbeidskraft. Dette kan få innvirkning på rekrutteringen til yrkene i velferdsstaten.

Þ   Oljeinntektene kommer etter hvert til å minke, noe som kan påvirke velferdsstatens økonomi. Har vi gjort oss for avhengige av oljeinntektene? 

Legg igjen en kommentar om innlegget var til hjelp :)