Inn i samfunnet

Prøvesammendrag fra kap 1; Individ og samfunn, del 1; inn i samfunnet. Klikk deg inn i innlegget for å lese mer.

Et samfunn er en samling av individer eller grupper, som over tid lever sammen i en form for fellesskap innenfor et nærmere avgrenset geografisk område. Et samfunn kan være for eksempel det norske samfunnet, lokalsamfunnet, en skole eller en bedrift.

For at et samfunn skal kunne bestå, må disse grunnleggende prosessene være tilstede:

• Rekruttering - siden det hvert år er mange som dør, må det hele tiden fødes nye medlemmer til samfunnet. Dette, sammen med innvandring, utgjør rekrutteringen av nye samfunnsmedlemmer.
• Sosialisering - fungerer på samme måte som oppdragelse. Nye medlemmer av samfunnet må tilpasse seg kulturen. Både skolen og familien er viktige aktører i denne prosessen.
• Produksjon - Det må produseres nok varer og tjenester som borgerne trenger. Dette gjelder både materielle og ikke-materielle behov.
• Fordeling - Godene og byrdene må fordeles, og det er dette politikk går ut på. Goder vi vil beholde eller oppnå er f.eks. utdanning, arbeid og god lønn, mens vi ofte betrakter skatt som en byrde.
• Regulering av atferd - Politi, domstoler og fengselsvesen skal forebygge lovbrudd, dømme og straffe dem som bryter lovene. Slik kontrolleres borgerne.

Norges befolkning er på rundt 4,8 millioner og er i vekst på grunn av innvandring og fødselsoverskudd. Det er flere som flytter til landet enn ut, og det blir født flere enn det dør. Alderssammensetningen i befolkningen er også endret. Det er nå flere eldre i Norge enn for 50 år siden. Dette kalles Eldrebølgen. Grunnen er at vi har bedre helse, lever lenger enn før, og fødselstallene er forholdsvis lave.
Fruktbarhetstallet i Norge er på 1,9, mens det samlede fruktbarhetstallet må være på 2,1 for at folketallet ikke skal synke, hvis vi ser bort i fra inn- og utvandring.

Forventninger og roller

Sosiale normer sier noe om hvordan vi skal opptre i ulike situasjoner. De kan være oppfordringer, påbud eller forbud. Noen er formelle normer. Disse er skrevet ned, som for eksempel trafikkreglene og skolereglementet. Uformelle normer er ikke skrevet ned, men er regler som gjelder like mye. Eksempler på dette er for eksempel at man ikke skal pille seg i nesen, og at man bør reise seg for gamle damer på bussen. Normene er varige og stabile, men kan variere over tid. Nå er det f.eks. vanlig for mange mennesker å være samboere, og det er også vanlig å få barn utenfor ekteskapet. Dette var ikke vanlig før. Normer kan også variere mellom ulike kulturer og miljøer. Eksempler på dette er hvordan kvinner bør oppføre seg, og syn på alkohol og banning. Kristne miljøer har gjerne et annet syn på de to sistnevnte.

Sanksjoner er reaksjoner på atferd og kan være formelle og uformelle. Normer får gjennomslagskraft og blir viktige i samhandling når det knyttes sanksjoner til dem. Sanksjoner kan være både positive og negative. Dersom du har gjort noe bra, kan du bli møtt av positive sanksjoner, som ros eller en utmerkelse. Hensikten med negative sanksjoner er å endre, eller korrigere negativ atferd, mens positive sanksjoner skal forsterke ønsket atferd. Sanksjoner er på mange måter det samme som belønning og straff, og en form for sosial kontroll. De brukes til å holde hverandre på plass.

Handlinger som ikke stemmer med de normene som gjelder, kaller vi avvik. Store avvik fra normene blir ofte sanksjonert. Gjør du noe kriminelt, risikerer du straff. Hva slags straff du får avhenger av hvilket land du bor i, og hvilken tid du er i. Hadde du bodd i Norge for mange år siden, kunne du risikert dødsstraff. Norge har gått bort fra denne straffemetoden for lenge siden, men vi ser det fortsatt i andre kulturer.

Vi har ulike sosiale roller når vi er sammen med forskjellige mennesker. Vi kan ha rollen som sønn, søster, skoleelev eller arbeidstaker, og vi opptrer forskjellig i de ulike rollene. I mange tilfeller finner vi roller som utfyller hverandre. Dette kaller vi komplementære roller, og lærer og elev er et eksempel. Noen ganger kan det være vanskelig å opptre i flere roller samtidig, og dette kalles rollekonflikt. Da er det forskjellige forventninger knyttet til posisjonen(e) en person innehar.  Noen roller er vi tildelt eller født inn i, som f.eks. storesøster, mens andre velger vi selv. Folk med de samme rollene, kan opptre forskjellig. De har ulik rolleatferd. Med rolleatferd mener vi den måten en rolleinnehaver spiller roller eller lever opp til rolleforventninger på.

Hvis vi snakker om kjønnsroller, mener vi de ulike forventningene vi har knyttet til kjønn. Historisk sett har gutter og jenter blitt møtt med ulike forventninger. Mens gutter skulle arbeide og tjene penger for å forsørge familien, skulle kvinnene være hjemme og vaske, lage mat og passe barn. Kjønnsrollene har endret seg over tid, og flere menn hjelper til i hjemmet, spesielt når det gjelder omsorgsoppgaver for barn. Samtidig er det fortsatt tydelige forskjeller mellom kvinner og menn. Kvinnene gjør fremdeles det meste av husarbeidet, mens de fleste lederstillinger i næringslivet er besatt av menn.

Sosialiseringsprosessen

Sosialisering er prosessen der individet lærer seg normer, verdier, kunnskaper og ferdigheter som trengs for å kunne leve i et fellesskap. Det handler både om tilpasning og selvstendiggjøring. Sosialiseringen skjer for det meste når vi er sammen med andre mennesker. Den delen av sosialiseringsprosessen som lærer oss grunnleggende normer, skjer tidlig i livet, og kalles primærsosialisering. Senere i barndommen kommer sekundærsosialiseringen, hvor vi lærer hvilke normer og verdier som er viktige i blant annet skolen og arbeidslivet. En referansegruppe er en gruppe vi har som forbilder eller sammenligner oss med. Det finnes både positive og negative referansegrupper.

Familien er kanskje den viktigste sosialiseringsaktøren. Her lærer vi hvordan vi skal oppføre oss i ulike situasjoner osv. Foreldrene er viktige på den måten at barna identifiserer seg med dem, og etterligner dem. Sosialiseringen i familien er en slags personlig sosialisering, som skjer i direkte kontakt med andre mennesker.

Barnehager og skoler er også viktige sosialiseringsarenaer. Barnehagen legger grunnlaget for kunnskapssamfunnet, der barna lærer viktige ferdigheter som kommer til nytte på skolen: språk, kommunikasjon, konsentrasjon og sosiale ferdigheter. Konflikter og konfliktløsning kan også være en del av hverdagen i barnehagen. Forskere mener at barn som har gått i barnehage mestrer skolen bedre enn dem som ikke har gjort det. På skolen tilegner vi oss viktige ferdigheter og kunnskaper. Sosialiseringen som skjer på skolen er en form for formell sosialisering. Det vi skal lære er skrevet ned i planer og retningslinjer som gjelder for skolen. Skolen er en viktig sosialiseringsarena fordi vi tilbringer veldig mye tid der. Grunnskolen er på ti år, mens frivillig videregående skole varer i tre år.

Massemediene har en sentral plass i samfunnet i dag. Vi påvirkes tidlig av bøker, blader og tv. Mediene skaper en informasjonsrikdom vi aldri har sett før. Ungdommen kan lese seg opp på faktastoff på internett, gjennom Wikipedia, Store Noske Leksikon og lignende, eller spør direkte etter hjelp via Twitter eller Facebook. Mange bruker blogger til å ytre meninger, mens andre nøyer seg med å lese bloggene. Hva som skrives om på blogger varier fra samfunnsengasjement til mote – men felles for blogger er at de handler om meninger.
Påvirkning fra medier er en form for upersonlig sosialisering, altså foregår ikke formidlingen av budskap gjennom personlig kommunikasjon. Mediene har ulike funksjoner, blant annet å formidle informasjon, tolke det som skjer i samfunnet, underholde og mobilisere til forskjellige formål. De har også viktige politiske funksjoner.

Av andre sosialiseringsaktører kan vi nevne organiserte fritidsaktiviteter, religion og arbeidslivet. På fritiden møtes mange gjennom speider, korps eller idretten. Her møter man mennesker med samme interesser, og knytter sterke bånd. For mange mennesker spiller religion er viktig rolle, siden religionen kan gi begrunnelser for verdier og moral og si noe om hvordan en bør leve. Når man skal ut i arbeidslivet vil man møte en arbeidsplass og et arbeidsmiljø som er preget av sine normer og regler. Sosialiseringen som skjer her er et eksempel på sekundærsosialisering, der du lærer hva som forventes av deg i din nye rolle. Sosialiseringen skjer med andre ord hele livet.

Økt levestandard - men har vi fått det bedre?
I de siste tiårene har Norge hatt en sterk økonomisk vekst. Blant annet på grunn av olje og råvarer er vi blant verdens rikeste land, og innbyggerne har fått økt levestandard. Men har vi fått det bedre av den grunn? Høyere levestandard betyr ikke nødvendigvis at innbyggerne i samfunnet får det bedre. Vi må se på livskvaliteten. Livskvaliteten kan være om man har gode venner, god helse, hobbyer og en meningsfull jobb. ”Det gode liv” handler altså om noe mer enn penger og materielle goder. På den andre siden: må vi ikke ha en viss materiell standard for å oppnå god livskvalitet?