Velkommen på 20 forskjellige språk

Norsk: Velkommen
Engelsk: Welcome
Dansk: Velkommen
Finsk: Tervetuloa
Fransk: Bienvenue
Gresk: καλώς όρισες
Hebraisk: ברוך הבא
Inonesisk: Selamat datang
Italiensk: Benvenuto
Kinesisk: 歡迎
Kroatisk: Dobrodošli
Polsk: Witamy
Rumensk: Bun venit
Slovensk: Dobrodošli
Spansk: Bien venido
Svensk: Välkomen
Tjekkisk: Vítejte
Tysk: Willkommen
Ukrainsk: Ласкаво просимо
Vietnamesisk: Chào mừng

It´s MY life

”Shut up!” I exploded.
”Shut up yourself!” Mum exploded.
”Cut it out!” Dad exploded.

In my family we argued about almost every little thing. There was no way that one day would pass without an argument. My mum and me were the worst. I could quarrel with her for hours. She never understood me. Right now, we were arguing about who was going to pick up my little sister at nursery school.
“I did it last time!” I yelled.
“You did not! Yesterday you spent all day hanging out with Melanie!” my mum shouted in my face.
I became quiet, before I continued;
“Anyway – I don’t want to! I am not the parent in this house!”
My father always tried to stay out of our fights, but sometimes he had to intervene.
“I’ll pick her up today,” he said, and pointed at me, “but tomorrow you´ll have to do it!”
“Fine,” I muttered, and went to my room. Inside I was boiling with anger. My mother was a thorn in my side. I had bought a t-shirt last week just to annoy her.



Melanie and I were on the shopping centre, and I saw this completely chic t-shirt. There was a text on it saying: If you think I’m a bitch, wait until you meet my mother. When I got home, my mum went nuts.
“You can’t wear that!” she said to me, “People will think I am insane if I let you wear it!”
“It´s mine. I bought it!”
“Yes, but with my money!”
We talked louder and louder. And I unfortunately agreed not to use the t-shirt.


But right now, I raked it up, and wore it like a protest.
Then I laid down on my bed, and burst into tears.
I heard someone knocking on the door.
“Come in,” I said, and in came my dad.
“Hey pal,” he said, “How are you doing?”
I was on the verge of tears, but tried to hold them back.
"Why does it always have to centre around me?" I asked sadly.
"You know your mother, right?"
"Yes, she's a..."
"Don't say it..." he stopped me, "Bitch?"
"Yes, exactly!" I said, and suspected some support.
"Well - don't say that! That is impertinent!" my dad explained to me.
"In that case..." I started, "I was hoping you were coming to support me, but no. Leave this room now, please!"
My dad was confused and insulted, and nearly ran out.
"I'm going to talk to your mother about you two," he said, "You have to make up."
"I don't want to," I shouted after him.

He didn’t hear, because he was on his way to pick up my sister, Madeleine. When she got home, the fight started again…
“Stephanie?” she said, “Stephanie?”
“Stop nagging!” I shouted, and I saw that Madeleine had the lump in her throat.
My mum was starring with an icy look.
“OK, fine, what is it?” I said to my little sister.
I knew she was going to poke fun at me.
“Why are you always so mad at mum?”
I hated that question. She always said that when she wanted to tease me. Now I wanted to hit her, but of course I was not going to. Yet I pretended that I was going to. She was frightened and burst into tears.
“Mum, Stephanie tried to hit me!” she sobbed, and looked at mum with an innocent gaze.
“Stephanie!” now she was furious.
“I did not!” I tried, but my mother just pointed at the stairs, “I’m afraid I have to ground you!”
“You’re kidding, right?” I said.
“No, go to your room immediately.”
“What?! This is just stuff and nonsense! I didn’t even try to hit her,” Of course I did, but my mum never believed me, so it didn’t matter if I lied once.
It was always that way. Madeleine always got it her way.


So there I was - grounded.
When my mum came up, and told me to make dinner – I got mad as a wet hen.
"I am not going to make dinner!" I tried to stay calm.
"You are just going to take some pizza out of the freezer, and put it in the stove," she said, and surprised me by not being angry.
She looked at me with a fallow deer-look. Then she caught sight of something. Guess what? My t-shirt. It´s so typical! When my mother and I was about to become friends, I had to wear that stupid t-shirt, and ruin everything.
"Why are you wearing that?" she said, and now her voice was metallic.
I did not answer.
"Why?"
"Because we had a fight earlier, and I was mad at you..." I said.
"I told you to return it to the store!" she said, "Why didn´t you do that?"
I told her it was because I wanted to keep it - It made me feel better because I was mad at her.

She said it was OK, but asked me to put it away.


The following day we started again. Now the quarrel was about the bathroom. I ran into it before Madeleine. And she was standing on the outside, hammering on the door.
“Let me in!” she said.
I was inside, smiling. Finally I was the first to occupy the bathroom. I used the curling iron, put on makeup, and fixed my nails, just to spend extra time. When I came out, both of my parents started to yell at me about two different things. They didn’t notice that Madeleine went into the bathroom herself, before she let out a scream.
We all hurried into her, and saw her lying on the floor, with her hand almost burned up. We were all very confused in the beginning, but my dad came to sense, and called the ambulance. It felt like hours, until it came with to competent nurses. My mum, dad and I felt really bad for what had happened. We had been so busy arguing that we all had forgot little Madeleine.
Especially me – it was my fault, because I left the curling iron without pulling out the plug.
Luckily everything was all right with Madeleine after a couple of weeks with plaster cast.
We have now all learnt something in my family. We don’t argue so much anymore – we try to solve the problems by talking, and not yelling. And we probably take more care of each other.

Dette var min stil :)
Skolestil i engelsk på torsdag (25.09)

1.verdenskrig og følgene av den

Krigen bryter ut

Skuddene i Sarajevo

Det var 28.juni 1914. Erkehertug Frans Ferdinand og hans kone Sophie var i Sarajevo for å underskrive et viktig oppdrag. Mens de var på vei til Rådhuset, eksploderte en bomde. Ingen av dem ble skadet, men en offiser ble. Senere bestemte de seg for å se til den skadde offiseren, men da hoppet en ung gutt opp på springbrettet bak på bilen, og skjøt flere skudd mot dem, og begge ble drept momentant.

Østerrike-Ungarn anklager Serbia

Morderen var en 19 år gammel gutt fra Serbia. Han het Gavrilo Princip og var med i terrorgruppen Den svarte hånd. De ville at Østerrike-Ungarn skulle bli en del av Serbia, for mange av innbyggerne i Ø-U var - og er - av serbisk slekt. ØU gir Serbia skylden for mordet, og truer med krig.

Serbia hadde en mektig beskytter og venn, nemlig Russland, som også var venn med Frankrike og Britannia. ØU var alliert med Tyskland.

Hvorfor ble det krig?

Forholdet mellom Frankrike og Tyskland hadde vært dårlig helt siden den fransk-tyske krigen i 1870. Storbritannia hadde også et dårlig forhold til Tyskland. Britene hadde lenge vært herrer på sjøen, men nå hadde tyskerne opprustet en svært god krigsflåte, og dette skremte dem. Da kunne den Engelske Kanal bli sperret, og de ville ikke få det de trengte av mat og varer. ØU hadde dårlig forhold til Russland, fordi tsaren ville være far og beskytter for de slaviske folkeslagene, men det kunne han ikke så lenge det bodde mange slavere i ØU. Det var også konkurranse om kolonier i Afrika og Asia. Det var skuddene i Sarajevo som utløste krigen.

En fryktelig krig

Skyttergravskrigen

Tyskland hadde et vanskelig utgangspunkt i krigen. De måtte krige i øst mot Russland, og i vest mot Frankrike og England. Tyskerne regnet med at Russland ville bruke lang til på å få soldatene sine fram til fronten, så de angrep Frankrike først. De kom nesten fram til Paris. Så nærme at de kunne se byens kirketårn. Ved elva Marne, nord for Paris, ble det er stort slag, og mange millioner ble drept. Så stivnet frontene til, og soldatene gravde seg ned i skyttergraver, som strakte seg fra Atlanterhavskysten til Sveits. Generalene på begge sider prøvde hele tiden å vinne avgjørende slag. Da ble soldatene tvunget opp av skyttergravene og måtte løpe ubeskyttet gjennom piggtrådsperringer, minefelt og fiendens geværild. Tapet av menneskeliv var kolosalt. Ved de store slagene var Somme og Verdun i Frankrike mistet over 2 millioner soldater livet. De flest drepte var unge gutter tidlig i 20 årene. Mange var såret, og det fantes ikke smertestillende så de brukte kloroform når de skulle operere. Mange var lei av krigen, men de som gjorde opprør, eller deserterte (prøvde å rømme) ble i verste fall straffet med døden.

Russland

Ved årsskiftet 1914-1915 var halve den russiske hæren såret eller drept. Mange av soldatene lot krig være krig og dro hjemover til seg selv. I byene var det streik og demonstrasjoner. Folk ville ha brød og fred. I 1917 ble tsaren tvunget til å gå av. Russland trakk seg ut av krigen, og fikk fred med Tyskland, men måtte gi fra seg over 30% av landområdene sine, bl.a. Finland, de baltiske statene Estland, Letvia og Litauen og deler av Polen.

Blokade og ubåtkrig

Frankrike og Storbritannia gjorde alt de kunne for å hindre Tyskland i å motta varer fra andre land. De blokkerte hele den tyske kysten, og nøytrale land som Norge ble tvunget til å selge minst mulig til Tyskland. I Tyskland var det sult og nød og tyskerne svarte med ubåtkrig. Alle skip ble senket.

USA går med i krigen

Amerikanerne ville ikke være med i krigen, og mente at europeerne fikk ordne opp i sitt eget rot, men da den tyske ubåtkrigen begynte endret de mening. Mange amerikanske skip ble senket, og de mente at det var på tide å gripe inn på Storbritannias og Frankrikes side. I 1917 ble de med i krigen. Enorme mengder med skip seilte over Atlanterhavet med varer til Storbritannia, og i 1918 ble 4 millioner friske og uthvilte soldater sendt inn i kampene.

Tyskland gir opp

Våren 1918 satte tyskerne i gang en svær offensiv i Frankrike. Men de klarte ikke vinne noen avgjørende seier, for de orket ikke mer. I Tyskland var det sult, i byene streik og uro, og i fronten var millioner av unge gutter drept. Keiseren flyktet til Nederland, og Tyskland ba om fred.

Hva kostet krigen?

• Ca 65 millioner ble utkommandert til krigstjeneste


• Ca 10 millioner ble drept i kamp


• Ca 20 millioner ble såret. Mange av dem ble invalide for livstid


• Ca 10 millioner døde av sult og sykdom pga krigen.

Den vanskelige freden

En hard fred for Tyskland

Fredsforhandlingene begynte i Versailles utenfor Paris, men landene som hadde tapt ble bare innkalt for å få vite hva de måtte gå med på.

Tyskland måtte gi tilbake to provinser til Frankrike, Alsace og Lorraine. De måtte gi fra seg koloniene sine, og de ble fordelt mellom seiersmaktene. De måtte betale store erstatninger, særlig til Frankrike, og de måtte gå med på å bare ha en liten hær på 100 000 mann, uten krigsskip, tanks eller fly. Men det som sved aller mest var at de måtte ta på seg skylden for at det hadde blitt krig.

Østerrike-Ungarn (ØU) ble oppløst, og ble til to små land midt i europa. Det ble dannet et nytt land, Jugoslavia, hvor Serbia var den mektigste delstaten.

Folkeforbundet

Den amerikanske presidenten, Woodrow Wilson drømte om å skape en fredeligere, mer rettferdig og demokratisk verden. Han samlet tankene sine i 14 punkter, og det var med grunnlag av disse 14 punktene at Tyskland ba om fred. Wilson ville at folk skulle bestemme over seg selv og slippe å være underlagt fremmde styre. Han var opptatt av fredelig styre imellom landene, og tok intiativet til danne Folkeforbundet, som er forgjengeren til dagens FN. Folkeforbundet skulle holde til i Genève i Sveits, og der skulle representanter for de ulike nasjonene drøfte felles problemer.

Kvinnene og krigen

Det var bare mennene som risikerte livet i krigen. Kvinnene var hjemme, og var oftest livredde for hva som kunne skje med deres fedre, brødre, sønner eller ektemenn. Det var vanskelig for dem. Noe som derimot var lett for dem, var å få seg jobb. Mange kvinner fikk jobb i krigsindustrien som sykepleiere. Andre typer jobber de fikk for første gang var politikonstabler, postbud, og sjåfører. Det urettferdige var at de fikk bare en tredjedel av den lønnen som mennene ville ha fått. Når mennene kom tilbake fra krigen, ble kvinnene sendt hjem igjen. Likevel betydde 1vk noe for kvinnenes posisjon. I en rekke land, som f.eks. Storbritannia, Tyskland og USA fikk kvinnene stemmerett noen år senere.

Norge og første verdenskrig

En merkelig vår og sommer

Våren og sommeren 1914 var det fest og glede i Norge. Det var 100 år siden grunnloven ble laget, og jubileet skulle feires på Frogner i Kristiania, med en utstilling som viste hvordan det hadde gått framover i de 100 årene. Viktigst for Norge var at det var blitt helt selvstendig. Unionen med Sverige var oppløst ni år tidligere.

Skuddene i Sarajevo bekymret ikke folk, men da krigen brøt ut, begynte folk å hamstre mat. For å kjøpe mat måtte du ta ut penger av banken, og der var det lange køer. Men etter kort tid roet det hele seg ned.

Norge utenfor krigen

Når krigen brøt ut, erklærte både Norge, Sverige og Danmark at de ville være nøytrale. Ingen av de nordiske landene ble blandet inn i krigen. Men den skapte likevel vansker for sjøfolkene. Den tyske ubåtkrigen sank skip, og 2000 norske sjøfolk ble drept, selv om Norge ikke var i krig med noen. Skipsrederne, de som eide skipene, tjente godt på å frakte varer til de landene som var i krig. For vanlige norske familien var det prisene på matog brensel som skapte problemer. Det var stor forskjell på fattig og rik. De rike fant alltid utveier som å handle på svartebørs, når de fattige måtte slite for å få nok mat og varme.

Klasseforskjellene ble større under første verdenskrig, dermed ble også motsetningene mellom de ulike samfunnsklassene større.

Hvilke land samarbeidet under 1. verdenskrig?

• Østerrike-Ungarn og Tyskland (Bulgaria og Tyrkia)


• Serbia, Russland, Frankrike, Storbritannia og USA

Hvilken rekkefølge kom landene med i krigen?

1. Østerrike-Ungarn


2. Serbia


3. Russland


4. Tyskland


5. Frankrike


6. England


7. USA

Smak av sommer

Mørket er i ferd med å vike for lyset. Klokkeviserne forteller meg at klokka er 7. Måkene skriker ute på den lyseblå himmelen. De flyr høyt og roper til meg at jeg skal stå opp. Jeg gjør det, for det er umulig å få sove slik som de bråker. Jeg går ut på brygga. Den knirker, som om den vil fortelle meg noe. Jeg ser ned på vannet. Det blunker til meg. Jeg ser på trærne, de står der helt stille. Jeg løper inn og henter bikinien min, for nå skal jeg jammen meg ha et morgenbad. Jeg ser meg rundt. Ikke en levende sjel er å se. Bare meg, noen fjærkledde bråkmakere, og Olavsundet som sola gliser ned til. Idet jeg stuper uti, stanser tiden for å lytte til plasket. Hodet treffer vannkanten, og tusen små istapper fester seg til kroppen min. Jeg får gåsehud, men har ikke tenkt å gå opp med det første. Noen måker som ligger og dupper litt lenger borte på den blå fløyels duken, glaner på meg, før de bruser med vingene og flyr av sted med sine oransje nebb, som skriker. Jeg legger på svøm, og bruker armene til å dele vannet i to for å komme meg framover. Jeg kommer over til den andre sida av bukta, og kravler opp på et svaberg. Der ligger jeg i ro, mens vannet renner av meg, som om noen vrir en svamp. Fortsatt er det ikke en sky å se på den lysende himmelen. Jeg kjenner at det er godt å ha en årstid hvor man slipper å dra på seg tykke klær og sko, men bare kan løpe ut barbeint, og rope av glede, akkurat som måkene gjør.