
Det å ta det største kakestykket er nok ikke det verste du kan gjøre, selv om det grådig. Grådighet er så mangt. Alt mellom å tenke grådig tanker, og det å kreve noe.
Ta for eksempel Michael Jacksons far. Han tok betalt for å delta i minnestunden for sønnen. Han krevde 35 000 kroner for å komme da hjembyen til popkongen ville hedre sin store sønn. Er det mulig?! Jeg synes det er så utrolig teit. Dumt. Grådig gjort overfor dem som ikke har noe. Jeg tenker, den byen hadde ikke råd til å betale søppeltømmerne engang, men alikevel velger borgermesterenå betale styrtrike folk for å komme til byen. Hvorfor ikke heller sende de pengene til noen som virkelig trenger dem?!

Jeg blir gal. Det er bare så urettferdig overfor dem som bor på gata, og ikke eier noen ting... Fattigdommen er så stor. Det var en gang noen politikere som sa at de ville utrydde fattigdommen i Norge. Har de klart det? Så var det noen som skulle overgå dem, og sa; Vi utrydder fattigdommen i verden! Har de klart det?
Det minste vi kan gjøre er vel å slutte med griske og grådige tanker. Ønsker du degen dyr ting - dropp å kjøpe den, for antakeligvis trenger du den ikke. Du klarer deg fint uten, gjør du ikke? :)
Tilståelse fra meg: Da jeg hadde bursdag for noen år tilbake, fikk jeg mange fine ting. Jeg var veldig glad for alt jeg hadde fått - men på kvelden, når jeg lå i senga og prøvde å sove, begynte jegå gråte. Jeg tenkte på alt det fine jeg hadde fått, som mange barn aldri kom til å få. Mens de sov i pappkasse på gata, lå jeg i en varm seng. Mens jeg gikk ut og lekte med vennene mine, måtte de streve for å tjene penger til mat. Uff, det var bare så trist. Jeg var så opphengt i den saken, at jeg nå har glemt hva jeg fikk... jeg husker bare at jeg var veldig takknemlig den dagen!
Og det tror jeg vi er litt for dårlige til i hverdagen. Å være takknemlig. Takknemlig for det vi har. Det er viktig med takknemlighet.
Bloggklem fra Julie <3>