Overskriften gjelder ikke meg alstå, for jeg er konfirmert og kristen, men jeg tror mange ungdommer har det slik overskriften sier. Foreldrene vil kanskje gjerne at barna deres konfirmerer seg kristelig, siden resten av familien er kristne - men dersom konfirmanten ikke er kristen - er det da riktig å si Ja til Gud?
Mange er åpne om troen sin, noen holder det for seg selv, mens andre ikke vet hva de tror på. Jeg sier gjerne at jeg er kristen, og er konfirmert kristelig. Mitt inntrykk av dem som ikke er kristne, er at de er veldig åpne om det. De legger ikke skjul på at de faktisk ikke tror på Gud/Jesus. Men jeg antar at noen helst ikke vil si at de ikke er kristne, for eksempel hvis de har mange kristne venner, eller hvis familien er kristne. Men tro er individuelt! Det er du selv som bestemmer hva du vil tro på! Om du vil tro på Buddha, eller Allah, så er det ingen som kan hindre deg - bare du er sikker på troen din. Selvfølgelig kan man stille spørsmål om hvorfor du velger å tro på det du tror på, men det er ikke alltid like lett å svare på.
Hvis du hadde spurt meg hvorfor jeg var kristen ville jeg antakelig ha svart der og da, at det var fordi jeg har vokst opp i den kristne troen. Men dette skulle ikke handle om meg........
Men hvorfor er det sånn da, at noen konfirmerer seg kristelig selv om de ikke er kristne? Kanskje det har med forventninger fra familien og gjøre. Men bør ikke foreldre forstå dersom barnet deres sier "Jeg tror faktisk ikke på Gud" eller "Jeg tror ikke det samme som dere". Jeg synes det. Er du kristelig konfirmerer du deg i kirka, er du ikke konfirmerer du deg enten borgerlig, eller ikke i det hele tatt. Det er ikke noe poeng i å si Ja, Jesus, jeg tror på deg, og vil ha deg i livet mitt, hvis du egentlig gir blaffen. Du ser poenget mitt?
Tør å stå opp for hva du tror på, og hva du mener, men gjør det uten å disse andre religioner/andres tro.