Julenatt

Elisabeth Andreassen og Rein Alexander har kommet med ny cd: Julenatt.

Mange kjente sanger, bl.a. Carolas "Himlen i min famn" og John Lennon og Yoko Onos "Happy X-mas" (War is over).

Og hvorfor skriver jeg om denne cden? Nettopp fordi 10 stk fra Rabakoret har vært med på å synge deler av noen av sangene. Hvis du har lest bloggen min før, husker du sikkert at jeg skrev at vi var i Bjørn Ole Rasch sitt studio i Kongshavn. Det var utrolig kult.

Nå har vi fått CDen, og en personlig takk med autografer, fra Elisabeth Andreassen og Rein Alexander. Stilig :) Og navnene våre er faktisk også skrevet på innsiden av coveret. To steder! Kjøp cden da vel ^^ VG Nett gav den en toer på anmeldelsen, og mente den var pompøs og pregløs. Ikke hør på dem! Det er ikke sant! Det er en kjempefin cd!! ^^

- Julie Egeland

Hjelp, kva skal eg bli?

Husker du at jeg for en stund tilbake skrev at jeg skulle skrive nynorskstil? Jeg fikk karakteren 5. Fornøyd med det :) Her er i hvert fall resultatet: en tekst om framtida mi:

Det er ikkje lett som 15-16 åring å måtte velje hvilken skole man vil gå på, og hvilken retning man vil ta. Det er eit vanskeleg val. Eit val som kan påverke framtida. Kanskje resten av livet, kven veit? Det er eit val du må ta aleine. Ingen andre skal presse deg til å velje noko du ikkje har lyst til. Men blir man ikkje påverka uansett? Kva vennane vel, kva foreldra valde, og det dei rådar deg til. Kanskje er det ikkje det rette for deg sjølv. Derfor er det eit vanskeleg val. Det er berre du aleine. Hjelpa er kanskje ikkje til hjelp – du blir berre meir forvirra.

Det gjelder i alle fall for meg. Eg heiter Julie, er 15 år, og går siste året på NNN skole. I februar el. mars må eg velje kva eg vil te neste år. Problemet mitt er ikkje karakterane, men mogelegheita. Eg har stort sett karakterar til det eg vil, trur eg, men kva vil eg? Eg har ikkje den fjernaste aning. Ikkje ein idé om kva eg vil bli av yrke. Eg kan ikkje sjå for meg sjølve som ein lege, i kvit legefrakk og briller. Eg kan heller ikkje tenke meg å vere ein velkledd, punktlig og formell advokat. På same måte er det med læraryrket. Eg har alltid sagt til meg sjølv at eg ikkje skal bli lærar. Eg vil ikkje ende opp som ein av dei tørrvittige, overivrige lærarane. Eller som ein av dei med rar klednad. Men kva vil eg? Er det slik at dei som ikkje veit kva dei vil, ender opp som lærarar?

Dei råder oss til å følgje interessene våre. Eg er blant anna interessert i IKT og språk. Ikten leder meg til Media og kommunikasjon, språk leder meg til Studiespesialisering. Noko å ta omsyn til er dørar. Opne og lukka dørar. Vel eg Studiespesialisering har eg fortsett alle dørar opne, og har mogelegskapen til å studere vidare. Går eg Media og kommunikasjon lukker eg eit par dørar. Da må eg antakeleg vis arbeide med reklame el. Noko anna innafor media. Eg ville lika det, men media kan jo kombinerast med andre yrker.

Vi har alle ein draum. Nokon har ein stor, andre mange små. Eg har ein stor. Ein draum. Eller eit slags håp. Målet er å kome seg til England. Bo der. Arbeide der. Kvifor eg er så begeistra for England veit eg ikkje. Har berre alltid vore det. Del 1 av draumen kan oppfyllas i nærmaste framtid. Eg håper eg kan tene nok pengar til å ha eit utvekslingsår i Manchester eller Oxford. Dei fleste som reiser til utlandet drar 2. Året på vidaregåande. Det er ikkje lenge til! Eg veit ikkje om eg er moden nok til å klare det, til å reise aleine utan familien, om berre eit og eit halvt år, men eg tenker som så; er eg ikkje moden da, så blir eg det i løpet av året.

Som lita visste eg heller ikkje kva eg ville bli. Dei andre jentene ville bli enten dyrlege eller frisør. Kanskje dei vart påverka av kvarandre, eg veit ikkje, men eg trur ikkje nokon av dei vil bli det no lenger. Eg var den usikre, trakk berre på skuldra om dei spurde meg. Dyrlege ville eg ikkje, med tanke på å kutte i dyr og sjå masse blod. Frisør var heller ikkje aktuelt, for eg klarte jo ikkje å flette!

Så kva ender eg opp med? Kva skal eg vele? Foreløpig veit eg ikkje. Ikkje enda. Eg står i mellom to heilt forskjellige val: studiespesialisering som er teoretisk og media og kommunikasjon som er praktisk. Dilemma. Men som ei jente sa til meg ei gang: eg har berre ikkje funne inspirasjonskjelda enno. Eg håpar eg finn han snart.

- Julie Egeland

18 år siden en stjerne falt

I dag, 24.nov, er det 18 år siden Freddie Mercury døde av AIDS. Ingen visste at han var syk - før han offentliggjorde det dagen før han døde.

Freddie var en stor sanger. Han hadde så sterk, kraftfull, unik, helt rå stemme! Og så hadde han så mye energi på scenen! Han er en av de største artistene verden har sett, det er jeg overbevist om, og om det noen gang kommer en artist som han igjen - vil jeg kalle det et mirakel. Ingen over, ingen ved sida.

Queen lagde alsidig musikk. Sanger for alle typer humør, og i en helt egen stil. Noen synes

kanskje den er litt spesiell, andre synes den er helt konge! Sånne som meg :)

Jeg var ikke engang født da han døde. Og jeg har ikke hørt noe særlig på musikken før 2008 - men alikvel... Det er trist å vite at han ikke lever lenger. At det ikke kommer til å komme mer musikk fram han.

Freddie Mercury vil leve videre i mange år til. Hans musikk vil leve lenge. Når Basshunter og Lady Gaga dør ut - er Freddie og Queen fortsatt i våre hjerter♥

Lenge Leve Freddie Mercury!

♥

You are the champion!

♥

Show Must Go On!

Prøve-sammendrag på bloggen

Blogg burde virkelig bli innført som en del av skolen. Tenker på hvor mange som fikk hjelp av artikkelen min om Karbonkjemi i dag. Først og fremst skrev jeg det for at jeg skulle lære av det. Så tenkte jeg jo selvfølgelig at om jeg publiserte det kunne andre lære av det også. Jeg hadde liksom forventet at en eller to stk skulle stikke innom og lese det - men det gikk jo litt lenger enn det. 5 kommentarer (kjempegøy!) og mange takk på msn/facebook.

Det er jo bare et bevis på at blogg virker. Du når ut til mange mennesker. Kanskje flere enn du tror. Kanskje om du søker etter Karbonkjemi på google, så kommer det en link til min blogg? Kanskje flere en dem jeg kjenner kan lese og lære. Det er jo ganske genialt med blogg da!

Noen spør; gjør du det neste gang også? Om jeg skal skrive sammendrag neste gang også? Mest sansynlig, ja. Jeg lærer på den måten. Jeg lærer meg selv - og erfarte i dag at jeg også hjelper andre :) Denne gangen var det jo ekstemt enkelt og greit - vi hadde pensum på hva vi måtte kunne, og jeg bare skrev svarene under hvert punkt.

Så, ja, jeg kommer antakeligvis til å skrive flere sammendrag, men ikke spør etter det før prøven. Altså; jeg vil ikke love noe...

- Julie Egeland

Karbonkjemi

Nok et prøve-øving-innlegg. Denne gangen dreier det seg om karbonkjemi - altså naturfag. I dette kapittelet lærer vi om hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer. Mange av dagligvarene våre inneholder denne typen stoffer. Her kan du lære en del. Kilde: Eureka! 10 (Gyldendal)

Kunne forklare forskjellen på organisk og uorganisk kjemi og vite hva som er felles for alle organiske forbindelser

Forskjellen på organisk og en uorganisk kjemi er at alle organiske forbindelser har C-atomer i molekylene, mens uorganiske forbindelser er stoffer uten C-atomer i formelen. Organisk kjemi er derfor karbonforbindelsens kjemi. Men det finnes noen unntak av uorganiske forbindelser, for eksempel CO₂ og CO blir regnet som uorganiske selv om de har C-atomer i formelen.

Vite hvordan C-atomet er bygd opp

C-atomer er bygd opp slik at det har 2 skall. I det innerste skallet har det to elektroner, og i det ytterste har det 4 elektroner. Det vil si at det mangler 4 elektroner for å oppfylle åtteregelen. C-atomer oppfyller åtteregelen ved at de deler elektroner med andre atomer. Et C-atom i en organisk forbindelse danner derfor alltid fire bindinger med andre atomer.

Kunne forklare hva hydrokarboner er

Hydrokarboner er bygd opp av hydrogenatomer og karbonatomer. De blir delt inn i grupper ut fra hvilken type bindinger det er mellom C-atomene. Gruppene heter Alkaner, Alkener og Alkyner.

Alkaner:

Vite hva vi mener med umettet hydrokarbon

Siden et alken har en eller flere dobbeltbindinger, inneholder det ikke like mange H-atomer som et alkan. Alkener blir derfor kalt umettede hydrokarboner.

Kunne beskrive egenskapene til et hydrokarbon

Brukt som brensel: Alle hydrokarboner brenner når de blir antent, og det blir avgitt energi i reaksjonen. Jo kortere C-kjeden i molekylene er, desto lettere er det å antenne hydrokarbonet.

Uløselig i vann: Ingen hydrokarboner en blandbare med vann. Uansett hvor mye vi rister, vil hydrokarbonet og vannet danne to lag igjen. Derfor kan hydrokarboner brukes til å beskytte gjenstander mot vann – gjøre dem vannavstøtende. Skosmøring inneholder hydrokarboner som hindrer vann i å trenge gjennom skoene.

Vite hva fullstendig og ufullstendig forbrenning er og hva som blir dannet ved fullstendig forbrenning av et hydrokarbon

I en forbrenningsreaksjon med god tilgang på oksygengass skjer det en fullstendig forbrenning. Ved fullstendig forbrenning er flammen blå, og det dannes CO₂. Når en hydrokarbon brenner med liten tilgang på oksygengass, skjer det en ufullstendig forbrenning. Da vil det bli dannet sotpartikler (karbon) og den giftige gassen karbonmonoksid (CO).

Bildet: Ufullstendig forbrenning

Ha kjennskap til alkoholen etanol

Etanol er et rusmiddel som også brukes til brensel og løsemiddel (brukes til å løse fett). Stoffet fordamper lett, og brukes for eksempel i parfyme. Etanol dreper bakterier, og brukes til drivstoff i blanding med bensin. Bioetanol tilfører ikke ny CO₂ til atmosfæren og er derfor miljøvennlig. Etanol lages i industrien ved å bruke eten + vann.

Vite hva en ester er, hva den brukes til og hvordan den lages

Estere finnes naturlig, men kan lages kjemisk. De lages kjemisk ved alkohol + karboksylsyre ved hjelp av litt svovelsyre. For å få lukt av pære brukes eddiksyre + propanol. Til lukt av ananas trenger man butansyre + etanol. Estere brukes i mat og parfyme.

Vite hva en karboksylsyre er, vite hvor de finnes og hvordan de er bygd opp. Kunne tegne strukturformel for disse, samt vite kjemisk formel.

En karboksylsyre er en svak syre som finnes i matvarer. Den gir sur smak (eks appelsin, sitron..) og brukes til å øke holdbarhet (eks sylteagurk). Karboksylsyrene har en –COOH gruppe i seg. Disse syrene får navnet sitt fra alkanene + syre.

Eks: Etan+syre = Etansyre. Kjemisk formel: CH₃COOH

Vite hvordan bioteknologi brukes for å produsere etanol og eddiksyre

Etanol kan fremstilles fra Eten og vann, men kan også lages ved gjæring av en sukkerløsning. Det er gjærceller som gjør jobben. Eddik kan lages av etanol og ved hjelp av eddiksyrebakterier. Framstilling av etanol og eddiksyre ved hjelp av levende organismer er eksempler på bioteknologi.

Lese Eureka! sitt eget sammendrag fra kapittelet? Klikk her.

Den ortodokse kirke

Nok et spennende innlegg... Hm, ja, du lærer i det minste noe av å lese det da. Som sagt; jeg øver til prøve - ellers ville jeg nok aldri funnet på å skrive om dette. Jeg kan riktig nok finne på å skrive om mye rart - men ikke om den katolske og ortodokse kirke. Kilde: Horisonter 10 (Gyldendal forlag)

En stor familie av nasjonale kirker

Det finnes en rekke nasjonale ortodokse kirker blant annet i Russland, Romania, Bulgaria og Serbia. Kirkene i hvert enkelt land er selvstendige og har litt ulike tradisjoner. Derfor snakker vi om gresk-ortodokse kristne, russisk-ortodokse kristne, serbisk-ortodokse kristne osv. Det er ganske vanlig å bruke uttrykket de ortodokse kirkenei stedet for den ortodokse kirke.

Et annet ord som ofte blir brukt er østkirken fordi den ortodokse kirke er mest utbredt i Russland, i den østlige delen av Europa og i Midtøsten. (...) Den endelige splittelsen mellom Vestkirken og Østkirken skjedde i året 1054. Dette skiller har satt varige preg på Europas historie.

Tilsammen er det ca 240 millioner mennesker som hører til ortodokse kirker. De finnes nå i alle verdensdeler, først og fremst pga stor utvandring fra Øst-Europa og Midtøsten på 1900-tallet. I Norge er det omtrent 5000.

Patriarker, biskoper, prester, diakoner og munker

Biskopene leder kirkens virksomhet, og under dem står prestene og diakonene (gresk: "tjener"). Diakonene er prestenes medhjelpere bl.a. under gudstjenesten. Det er bare menn som kan ha slike stillinger i kirken. Gifte menn kan bli prester, men en prest kan ikke gifte seg etter at han har blitt innviet til prest. Biskopene velges ut blant prestene som ikke er gift. En god del munker i den ortodokse kirke er samtidig prester, og biskopene blir ofte valgt blant dem.

Hva vil det si å være ortodoks kristen?

De ortodokse kristne har den samme troen på Gud som andre kristne, og de bygger også på Bibelen og de gamle kristne trosbekjennelsene. Det som den ortodokse kirke legger mest vekt på kan sammenfattes i tre hovedpunkter:

1. Gud ble menneske for at mennesket skulle bli guddommelig

> Inkarnasjonen: Gud ble et menneske av kjøtt og blod da Jesus kom til verden. Han levde som menneske blant menneskene, og det vil si at det guddommelige forente seg med verden. Dermed kan menneskene bli en del av den guddommelige og evige verden og bli fullstendig forent med Gud.

2. Kristus har gitt menneskene seier over døden

> Grunnlaget for håpet om det evige liv er Jesu oppstandelse - det er alle kristne enige om. De ortodokse kristne understreker dette så sterkt at de ofte blir kalt oppstandelsestroens kirke. Påskenattsgudstjenesten er årets høydepunkt, og den største høytiden deres.

3. Helgenene kan hjelpe de troende

> De ortodokse ber til helgenene i form av ikoner. Jomfru Maria står i særstilling. Hun er berømt for å kunne utføre mirakler. Gudeføderskens innsovning er en fest som feires hver august til minne om Jomfru Marias død.

Det får holde. I boka står det mer - men nå er jeg skrive lei, nå får jeg heller bare lese litt mer.. Wish me luck :)

- Julie Egeland

Den katolske kirke

Jeg øver som vanlig til prøve på denne måten: leser først, så skriver jeg - rett av boka (ikke alt!) og så deler jeg det på bloggen :) Kan komme til nytte en gang eller flere - og kanskje være til hjelp for deg også? Kilde: Horisonter 10 (utgitt av Gyldendal forlag)

Katolsk betyr universell, for alle mennesker. I Norge er katolikkene i minioritet, med noe over 55000 medlemmer (tall fra 2007). I løpet av de siste 40 årene har mange katolske kristne kommet som innvandrere eller flyktninger, slik at 4 av 5 katolikker i Norge er født i et annet land. En god del har kommet fra Sri Lanka, Filippinene, Vietnam, Chile, USA, Frankrike, Litauen og Polen. Katolikker i Norge vet at de hører til et trossamfunn som finnes over hele verden, og at den katolske kirke ikke er så opptatt av landegrenser.

Hva kjennetegner verden største kirkesamfunn?

Tilsammen er det over en milliard katolikker i verden, dvs halvparten av dem som tilhører kristendommen. Dette kirkesamfunnet er sterkest i Latin-Amerika og Nord-Amerika. Den største veksten i nyere tid har vært i Afrika, sør for Sahara, og i deler av Asia, f.eks India og Kina.

Fordi Kirken blir ledet av Paven i Roma, blir den av og til kalt den romersk-katolske kirke. Drøyt en tredjedel av Europas befolkning er katolikker.

Et kirkesamfunn som er så stort, og som er tilstede over hele jordkloden ,er nødt til å romme store forskjeller og ulike meninger. Det er utvilsomt mange måter å være katolikk på. Likevel fremstår den katolske kirke som en sterk enhet. Her er noen ting som binder katolikkene sammen - som er felles for alle:

1. Bibelen og troen på en treenig Gud, slik den er uttrykt i de gamle kristne trosbekjennelsene. Dette har de felles med andre kristne.
2. Den stramme oppbygningen av kirken. Overalt i verden blir den ledet av biskoper, og den fremste blandt dem er paven. Han gjør kirkens enhet synlig for alle.
3. De sju sakramentene: Dåp, nattverd, konfirmasjon, ekteskap, presteinnvielse, skriftemål og sykesalving. Sakrament betyr hellig handling.
4. Messen, det vil si den katolske gudstjenesten.

En stramt oppbygd organisasjon

Lederne i den katolske kirke har stor myndighet. De viktigste lederne er biskopene og prestene som er høytidelig innviet til stillingene sine, og de har lovet å vie hele sitt liv til Gud og kirken. Dvs at de ikke kan gifte seg og ha egen familie, og at de ikke kan ha seksuell omgang med noen. Dette kalles å leve i sølibat.

Paven er biskop i Roma og apostelen Peters etterfølger, derfor er han kirkens øverste leder. I tillegg er han politisk leder for Vatikanstaten. Hn utnevner kardinalene (biskoper med særlig viktige lederoppgaver). Han utnevner også alle biskopene, og de blir regnet som apostlenes etterfølgere.

Å velge kirkens leder

En pave blir valgt på livstid. Når en pave dør, kommer alle kardinalene sammen for å velge en ny pave. De blir holdt atskilt fra omverdenen i Vatikanet helt til én av dem er blitt utpekt til å være kirkens neste overhode. De må som regel gjennom mange valgrunder før noen er blitt valgt med to tredels flertall. Når de ikke har fått klart resultat, brennes lappene, og det kommer sort røyk opp av ovnen i kapellet. På Petersplassen er det mange tilskuere, som venter på den hvite røyken. Når den hvite røyken stiger mot himmelen, er valget avgjort. Etter en stund kommer den nye paven fram på Peterskirkens store balkong, og verden får vite hvem det er, og hvilken navn han har gitt seg selv.

Hva vil det si å være munk/nonne?

Munker og nonner er mennesker som har valgt å leve livet sitt på en helt annen måte en det som er vanlig i samfunnet ellers. Når vi blir voksne er det viktig for de fleste av oss å tjene penger, skaffe oss eiendom og ting vi liker, finne en samlivspartner og dessuten føle oss selvstendige. Alle som velger å gå i kloster må avgi tre løfter som står i motsetning til dette:

• å leve i livsvarig fattigdom, dvs uten privat inntekt eller eiendom
• å leve i sølibat
• å leve i absolutt lydighet overfor klosterets ledelse

Kravene er så harde at de som regel får lang prøvetid, gjerne flere år, da er det mulig å ombestemme seg. Bønn og arbeid er det viktigste i klosteret, men de ulike ordenene har vært sitt særpreg.

Senere kommer det et innlegg om Ortodoks Kristendom - så.. gled deg, haha :P

- Julie Egeland